"Laderally" fra Namsos til Oslo med ElbilAppen: Hvilken av disse tre kom seg først til Oslo?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tre temmelig ulike sjåfører, tre ganske like biler og én stor utfordring: Hvem tar seg først til Oslo ved hjelp av kløkt, mot og ElbilAppen?
Velkommen til den siste i etappen i Elbilforeningens vintertest 2023.
Og det ble litt av en avslutning, om vi skal si det sjøl.
Vi, altså Elbilforeningens test-team, er i Namsos og skal kjøre rally til Oslo. Et laderally, rett og slett.
Hva er oppgaven?
MG4, Renault Megane E-Tech og Kia Niro EV skal kjøres mest mulig energismart med kløktig innlagte ladestopp, knappe 70 mil fra Namsos til Oslo.
Selvsagt skal fartsgrensene holdes, men høy ladefart og smart kjøring er jo ikke forbudt. Hjelpemiddelet vi har til rådighet er ElbilAppen.
Vi trekker lodd om bilene – Ståle spår vinner
MG4 vil vinne, mener Ståle, for den lader kjappest av de tre.
I loddtrekningen trekker han Kia Niro EV og surmuler litt.
Rune blir sikker på seier når han ender opp med MG-en. Uansett er han i godt humør, vi skal jo kjøre langt med bil!
Selv er jeg veldig fornøyd med Renault, som jeg tidligere i uka kjørte i tett snødrev fra Tromsø til Kilpisjärvi i Finland.
Jeg vet at den sitter godt på veien, er morsom å kjøre og lader raskt. Så det er jo egentlig mest opp til sjåføren, egentlig.
Altså meg. Om jeg greier å holde hodet kaldt.
Dette er de tre sjåførene:
Rune Nesheim
Erfaren biljournalist, tester nye elbiler på elbil.no og skriver om elbilstoff. Elsker stort sett alle biler, og skulle ønske vi oftere kjørte elbilracing på bane.
Kjører her: MG4
Ståle Frydenlund
Elbilforeningens testleder. Har kjørt og testet de fleste elbilmodellene på markedet siden 2013. Elsker elbiler, høy ladehastighet, batteridiagnoser og statistikk.
Kjører her: Kia Niro EV
Lina Støen
Kommunikasjons-rådgiver i Elbilforeningen. Liker langturer med elbil, men er mest opptatt av at bil skal være praktisk og miljøvennlig.
Kjører her: Renault Megane E-Tech
Brukerfeil og startvansker
Jeg stryker på første forsøk. Det går litt i svart når jeg ikke får reiseruta fra ElbilAppen opp på skjermen i bilen.
Jeg plundrer. Ståle drar. Rune drar.
Jeg sitter igjen og river meg i håret. Hvorfor kan ikke ting bare funke?
Det funker, viser det seg.
Som vanlig er det brukerfeil. Uansett må jeg plotte inn adressen til ladestasjonen i bilens navigasjonssystem for at forvarming av batteriet skal skrus på.
Med varmt batteri lader nemlig bilen raskere i minusgrader. Endelig kommer jeg meg av gårde, med en følelse av å ha tapt på startstreken.
Fakta om de tre bilene:
| MG4 | Renault Megane E-Tech | Kia Niro EV | |
| Rekkevidde (oppgitt, blandet/by, WLTP, km) | 435 | 431 | 460 |
| Forbruk (oppgitt, blandet WLTP, kWt/mil) | 1,66 | 1,63 | 1,62 |
| Hurtiglading (DC maks, kW) | 135 | 130 | 80 |
| Forvarming | Ja | Ja | Ja |
| Varmepumpe | Ja | Ja | Ja |
Trøbbel i Trøndelag
Ja, ja. Det er jo bare å senke skuldrene. Ta det som en tur.
ElbilAppen forteller meg at jeg er framme i Oslo med 10 prosent på batteriet om knappe 11 timer – inkludert tre innlagt ladestopp. Med et godt stykke på E6 – den strakaste vei’n.
ElbilAppen foreslår første ladestopp hos Recharge i Soknedal, litt sør for Trondheim.
Rune har også litt trøbbel, viser det seg. Varmeapparatet i MG4 funker ikke, for andre gang (første gang var i Nord-Finland, etter natta i 40 minusgrader).
Det dugger på rutene og sikten er uforsvarlig dårlig. Rune ringer MG-importøren, som mener han må stoppe bilen, gå ut, vente litt og starte igjen.
Rune svinger inn på et gårdstun for å løse problemet.
Der er det speilblank is, og ingen hjemme på gården som kan hjelpe ham. Heldigvis er film- og følgebilteamet bak og stopper opp.
En spade, jord fra et jordgulv i en garasje, to personer i bagasjerommet og en i baksetet som ballast senere, så er han på veien igjen.
Der sløste han bort verdifull tid – uten at bilen ble noe varmere av den grunn.
Har jeg en sjans likevel? Det hadde vært innmari kult å ta rotta på de to garva sjåførene. Bilen min lader jo mye raskere enn Ståles, så kanskje er det håp?
Rune gjør et forsøk til på å stoppe, denne gangen på fast grunn, det funker bedre. Nå varmer bilen, hurra!
Jeg bestemmer meg for å passere Soknedal og heller lade på Berkåk.
ElbilAppen legger inn greit med sikkerhetsmarginer, så du slipper å gå strømtom, eller i hvert fall ha mulighet til å finne et alternativt ladestopp om laderen du kommer til ikke virker eller det er kø.
Men jeg har jo et laderally å vinne, og har ikke tid til sikkerhetsmarginer.
Bacon på Berkåk
På Berkåk treffer jeg Ståle som allerede er i gang å lade – og for ham går alt etter planen.
Her er det mange hurtigladere fra både Recharge og Tesla, og jeg setter i gang lading med Ladeklubbens blå ladebrikke.
Jeg får også en prat med den blide og trivelige trønderen Olav, som både har samme Renault som meg og er medlem i Elbilforeningen.
Han tipser meg om å smøre ladeluka med silikon, for jeg sliter litt med å få den opp. Den har frosset litt i 11 minusgrader.
Kroa på Berkåk er også koselig. Egg og bacon går ned på høykant. Jeg forsøker å lure ut noen tips av Ståle.
Kanskje jeg skal prøve å komme meg helt til Elverum på neste etappe, slik planen hans er. Eller kanskje enda lengre sør?
Samtidig har Rune passert Trondheim og sikter seg inn på 150 kW-laderen i Soknedal (som jeg også passerte), med minst mulig strøm på batteriet.
Runes strategi er å kjøre bilen mest mulig «strømtom», i et forsøk på å hale innpå. Da lader bilen raskest. Det er lurt, viser det seg.
Min Renault lader superraskt sammenlignet med Ståles Kia, likevel sniker Ståle seg fra Berkåk først, og Rune er like bak.
Jeg forlater Berkåk hakk i hæl når batteriprosenten har kommet opp på 80. Jeg må jo følge Elbilforeningens anbefaling om å avslutte ladingen der, for de siste 20 prosentene går så sakte.
Men da kommer jeg meg ikke til Elverum.
ElbilAppen foreslår at jeg skal ta et stopp på Tynset og et på Løten.
Ekstrapause og snøføyk i Østerdalen
Jeg føler meg Metallic hvit i min røde Renault, skrur på cruisekontroll og duver i svingene ut av Trøndelag i retning Østerdalen.
Sola skinner og jeg er så glad! Det er nesten så jeg kjenner vinden i håret.
Følelsen slutter brått i Østerdalen. Da kommer snøværet og mye tungtrafikk.
Jeg svinger av veien for å sjekke ladekartet i ElbilAppen, for laderne på Tynset er et lite stykke fra hovedveien, og jeg vil unngå å bruke tid på omveier.
Pausen langs veien blir nok i lengste laget, men den gjør godt. Det blir mange timer i bil, og det er viktig å være en opplagt sjåfør.
Jeg bestemmer meg for å lade i Alvdal, hjemstedet til Flåklypas «far», Kjell Aukrust. På Tynset er de jo bare kjent for en stor spark.
Alvdal forlates med 80 prosent på batteriet, ei vestlandslefse og en sur kopp kaffe i magen. Planen er en kjapp ladestopp på Espa, den lille perlen ved Mjøsa hvor jeg er oppvokst på – nå mest kjent for boller.
Men jeg har en dårlig følelse. Hvor er gutta, mon tro?
Jeg har brukt altfor lang tid, og humøret er dalende. I ettertid viser det seg at jeg ikke hadde trengt å lade så mye som jeg gjorde.
Rune planlegger også lynlading i Alvdal, men glemmer å svinge av og må ta til takke med sakte 50 kW-lading på Hanestad.
Det viser seg å være en taktisk blunder.
I kampen for å vinne, utsetter Ståle et dostopp gjennom 90 kilometer i sørlige Østerdalen.
Han kommer fram til Elverum med 11 prosent på batteriet – og desto høyere prosent i blæra.
En burger senere, og med 52 prosent batterikapasitet – iskaldt beregnet – er det ut på veien igjen.
Rune sikter seg inn på siste ladestopp litt sør for Elverum, på Myklegard Motell og veikro. Deilige kjøttkaker med tyttebær OG 150 kW-ladere frister. Han håper å lade seg innpå Ståle.
MG-en lader så fort at det bare er så vidt Rune får gaflet i seg en raus porsjon med fire kjøttkaker, tre poteter og en haug med ertestuing mens bilen lader fra 15 prosent til, tja, var det 60?
Uansett, altfor mye, viser det seg.
Bolle på Espa og rekkeviddeangst i striregn
På Espa stikker foreldrene mine oppom og spanderer en bolle på familiens nye «rallysjåfør».
De er nysgjerrige på mye og mangt, har god tid og synes jeg bør lade mye mer enn det jeg gjør.
Pytt, neida, blåser jeg. 37 prosent er mer enn nok for de siste 10 milene til Oslo. Dette vet jo jeg best – jeg jobber jo i Elbilforeningen!
Idet jeg drar fra Espa, estimerer skjermen i bilen ankomst i Oslo med ni prosent på batteriet.
Jeg opplever raskt at 110 km/t på motorvei i striregn og to plussgrader, suger rekkevidde.
Foreldrene mine hadde litt rett – jeg burde hatt en bedre sikkerhetsmargin.
Estimatet går raskt nedover og idet jeg nærmer meg Gardermoen har forventet batteriprosent ved ankomst Oslo gått ned fra ni til to prosent.
Jeg må gjøre noe, og reduserer farten på cruisekontrollen til 100 km/t. Da kryper estimatet opp igjen – sakte, men sikkert.
Når rekkeviddeangsten er på sitt verste, skjønner jeg at Ståle er i mål ved Recharge på Fillipstadkaia i Oslo med fem prosent på batteriet. Sju minutter etterpå kommer Rune spent inn på parkeringsplassen.
Håpet er der alltid i hans hode, selv om han ikke kan huske å ha passert de to stående LED-baklysene på Kiaen i striregnet på motorveien.
Kjøttkakene var for gode og kostet ham kanskje seieren, for MG-en har fortsatt 22 prosent igjen på batteriet.
På den annen side kutter MG-en effekten og toppfarten til et nesten farlig lavt nivå på motorveien når den går under 12-14 prosent. Den erfaringen bidrar til at Rune heller valgte å ha litt mer å gå på.
Drøye 30 minutter senere, kommer jeg frem i mørket – med seks prosent på batteriet, gode Espa-boller i magen og smågodt med til de to andre, som står og gliser bredt idet jeg ankommer.
Søren, altså, men jeg er ganske sur – på ekte.
Kia Niro EV og Ståle stakk altså av med seieren. Rekkevidde (og litt blæreguts) trumfet ladefart på denne turen.
Hadde ikke Rune surret seg bort på en glatt gårdsplass i Trøndelag, og jeg hatt en smartere ladestrategi, kunne kanskje rekkefølgen vært annerledes. Men jeg trengte virkelig den pausen i Østerdalen.
Rune får snakke for seg selv.
Elbilappen kurerer rekkeviddeangst
Men ElbilAppen er et godt hjelpemiddel når du skal på langtur. Du får forslag til ladestopp basert på hvilken bil du kjører, og hvor høy batteriprosent du ønsker ved ankomst.
Forslagene tar hensyn til været den dagen du lager ruta, og du kan filtrere på ulike servicetilbud ved ladestoppet.
Bruker du ElbilAppen kan du kjøre med lav puls, for den kalkulerer med sikkerhetsmarginer så du unngår å kjøre tom for strøm.
Og bilen var super. Både Ståle og Rune kommenterte at det tidvis var skikkelig glatt i Østerdalen.
Jo, det merket jeg også innimellom, men det gikk helt fint. «Min» Renault Megane E-Tech gjorde jobben, den også.
Mil etter mil.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
