Sju elbilmyter – og hvordan det er i virkeligheten

SEIGLIVEDE ELBILMYTER: Selv i 2021 florerer elbilmytene der ute. I denne artikkelen har Klimaetaten i Oslo slått hull på noen av dem.

At elbiler gjør mer skade enn godt, er en velkjent påstand man ofte møter rundt omkring. Men hvor mye sannhet er det i påstanden. Hint: Ikke veldig mye.

Norge er det landet i verden med flest elbiler per innbygger. Til tross for det, er mange skeptiske til den elektriske revolusjonen på fire hjul. Her på elbil.no har vi i en tidligere artikkelserie røsket opp i diverse elbilmyter. Disse sakene kan du lese her: Men nylig har også Klimaetaten i Oslo kommune tatt for seg en rekke klimamyter, og nedenfor gjengir vi deres gjennomgang av de vanligste mytene på elbilområdet.

Elbilmyte 1: «Bensin- og dieselbiler er mer klimavennlige enn elbiler når man regner med utslipp fra produksjonen»

Elbiler belaster ikke klimaet mer enn bensin- og dieselbiler, heller ikke når vi regner med produksjonen. Det er riktig at det fremdeles slippes ut litt mer klimagasser for hver elbil som lages på fabrikken enn for hver bensin- eller dieselbil. Det skyldes blant annet at batteriproduksjonen gir ganske høye utslipp. Til tross for dette blir klimabelastningen over tid mye mindre med en elbil. Spesielt hvis du lader bilen med strøm som er ren og fornybar, som vi gjør her i Norge. En studie fra Union of Concerned Scientists viser at produksjonen av en mellomklasse elbil, for eksempel en Nissan Leaf, og en tilsvarende fossilbil, vil gi utslipp på henholdsvis 8 og 7 tonn CO2-ekvivalenter. De største klimautslippene fra en bil kommer imidlertid fra perioden den er i bruk. Etter 6-16 måneders kjøring vil en elbil ha spart inn de ekstra utslippene fra produksjonen. Samme studie sier at en elbil som lades med amerikansk strømmiks, vil ha halvparten så store utslipp som en tilsvarende fossilbil. Flere andre studier viser det samme. Levetiden til bilbatteriene er blitt lengre og strømproduksjonen i Europa stadig mer klimavennlig. Dermed øker elbilen forspranget. En elbil som går på strøm fra vannkraft, er langt mer miljøvennlig enn en elbil som går på strøm fra kullkraft. Men selv dersom man stiller inn energimiksen til kun å komme fra kull, er utslippene fra elbilene fortsatt i snitt langt lavere enn for fossilbilene. En årsak til dette er at elmotoren er mer effektiv enn forbrenningsmotoren. Elbilen bruker altså mindre energi på å kjøre en mil enn bensin- eller dieselbilen. Også produksjonsutslippene for batteriene vil reduseres etter hvert som strømforsyningen blir mer fornybar. Teslas «Gigafactory», verdens største batterifabrikk, skal for eksempel etter planen utelukkende drives av fornybar energi.

Elbilmyte 2: «Elbiler er ikke et effektivt klimatiltak»

Det beste for klimaet er at du går, sykler eller reiser kollektivt dit det er mulig. Idet du kjøper ny elbil øker ditt personlige klimaavtrykk automatisk. Likevel, dersom du er avhengig av bil i hverdagen, slipper du ut langt mindre klimagasser med en elbil enn en fossilbil. Det bidrar til å senke Norges utslipp. Dermed kommer vi nærmere målet vi har meldt inn som en del av Paris-avtalen. Der har de fleste av verdens stater forpliktet seg til å jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader. Veitrafikken står for 17 prosent av klimagassutslippene i Norge. I 2018 var utslippene fra personbiler på 4,7 millioner tonn CO2. Til sammenligning var utslippet fra oppvarming i husholdninger på 0,4 millioner tonn CO2. Samme år lå utslippene fra husdyrproduksjon (kjøttproduksjon) i Norge på 3,2 millioner tonn CO, ifølge en faktasjekk fra Faktisk.no. I en metastudie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters i 2017 kommer det blant annet frem at det å leve bilfritt er et viktig valg å ta for å minimere egne utslipp, sammen med det å unngå å fly og velge en mer plantebasert diett. Det finnes altså tiltak som kan gi en større klimagevinst enn å velge elbil fremfor fossilbil. Samtidig er det ingen tvil om at det å velge elbil fremfor fossilbil gir en betydelig gevinst.

Elbilmyte 3: «Elbiler gir høyere utslipp fordi de bruker strøm fra kullkraft som forurenser mer enn diesel»

Tenk deg at du kjører elbil i Norge, men den er ladet opp med strøm fra Europa, som er laget av blant annet gass og kull. Utslippene går ned her hjemme, men de går likevel ikke opp i Europa. Det skyldes at utslipp fra kraftproduksjon omfattes av EUs kvotesystem. Kvotene begrenser hvor mye som kan slippes ut totalt i Europa for en del sektorer. Bensin og diesel til transport er ikke i dette kvotemarkedet. Ved å skifte fra fossilbil til elbil flytter du altså klimagassutslippene under kjøringen over i et system som setter et tak på utslippene. I tillegg kommer den fysiske strømmen i stikkontakten i Norge nesten utelukkende fra fornybar energi, i hovedsak vannkraft. I 2019 importerte vi omtrent like mye strøm som vi eksporterte, og de fleste år har vi overskudd på strøm. På papiret, den såkalte varedeklarasjonen, kommer derimot strømmen i lang større grad fra fossile kilder som kullkraft, og kjernekraft. Årsaken til dette er salg av såkalte opprinnelsesgarantier til utlandet, som er teknisk diskusjon du kan lese mer om her. Uavhengig av strømmiksen viser livsløpsstudier at elbilen har lavere klimagassutslipp enn fossilbilen, selv om man feilaktig legger som premiss at all strøm kommer fra kull (hele forskningsartikkelen finner du her). Det er også verdt å merke seg at strømproduksjonen i Europa blir stadig mer fornybar. Målet til EU er at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt innen 2050.

Elbilmyte 4: «Elbiler er potensielle brannbomber»

I perioden 2016–2019 ble det registrert 60 elbilbranner og 2.651 branner i bensin- og dieselbiler, ifølge tall fra DSB som Faktisk.no har fått hentet inn. Tallene er basert på innrapportering fra alle landets brannvesen. Det viktigste man må gjøre for å redusere sannsynligheten for brann i garasje og parkeringshus er å følge retningslinjene for sikker lading. Det er svært få hendelser der selve elbilbatteriet er årsaken til brannen. Dette vil normalt bare skje som følge av en ytre fysisk skade ved for eksempel kollisjon. Hvis det først tar fyr i elbilens batteripakke, kan brannen imidlertid være vanskelig å slokke og vil kreve mye vann over lang tid. Ifølge Teslas ulykkesveileder kan det være nødvendig med opptil 11.000 liter vann til for å slukke en batteribrann i en Tesla Model S. De anbefaler også at bilen snus på hodet, slik at det er lettere å sprute vann direkte på batteriet.

Elbilmyte 5: «Elbiler har for liten rekkevidde»

En personbil kjørte i gjennomsnitt 11.883 kilometer i 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå, noe som i snitt utgjorde 3,25 mil per dag. Reisevaneundersøkelsen fra 2014 viser at en gjennomsnittsreise til eller fra jobb i snitt er 16,3 kilometer. 3,25 mil er omtrent en tiendedel av rekkevidden til en rekke elbilmodeller under norske vinterforhold. Selv elbilene med kortest oppgitt rekkevidde kan kjøre det dobbelte av den gjennomsnittlige daglige kjørelengden for norske bilister. Markedet for elbiler har eksplodert de siste årene, og de nyeste modellene får stadig lengre rekkevidde. Når  Elbilforeningen gjennomfører sin årlige vintertest blir det åpenbart at flere elbiler fint klarer å kjøre mellom 30 og 40 mil i temperaturer ned mot minus ti grader. Testene viser også at første generasjons elbiler, som for eksempel er prøvd ut i Elbilforeningens vintertest 2018, har en rekkevidde på rundt 20 mil under norske vinterforhold. Det dekker fint behovet til mange som anvender elbilen i hverdagen. Det norske hurtigladenettet blir stadig bedre og med litt planlegging trenger du heller ikke være redd for å legge ut på langtur i Norge med en elbil. Også nedover i Europa bygges det stadig ut ny ladeinfrastruktur. I tillegg blir det stadig enklere å få tilgang på bil gjennom flere bildelingsordninger. Så de få gangene man må kjøre langt eller trekke tungt, kan man leie seg en bil kjapt, enkelt og billig.

Elbilmyte 5: «Elbiler vil føre til en overbelastning av strømnettet»

Norge har nok strøm til å elektrifisere både bilparken, fergene og mer til. Kraftnettet kan fint tåle flere elbiler, spesielt når vi i større grad kan styre når på døgnet bilen lades. Dersom mesteparten av nybilsalget fra 2025 er elbiler, vil bilene til sammen stå for rundt tre prosent av det norske strømforbruket. Ifølge NVE er det spesielt regionalnettet, det mellomste nivået i kraftnettet, som vil bli hardere belastet enn i dag. Rapporten konkluderer med at strømnettet vil kunne levere strøm til 1,5 millioner elbiler, forutsatt at bilene hovedsakelig lades om natten når strømforbruket eller er lavt. Statkraft, som er den største produsenten av strøm i Norge, regner samtidig med et stort og økende kraftoverskudd de neste årene i Norge. Statnett mener elbiler kan hjelpe til å balansere strømnettet mellom produksjon og forbruk. Siden elektriske motorer bruker mye mindre energi enn forbrenningsmotorer, så vil vi bruke mindre energi totalt hvis transporten blir helelektrisk. Det kan kutte de norske utslippene med seks millioner tonn CO2 årlig i 2030, har NVE beregnet. Det tilsvarer over ti prosent av utslippene i 2015.

Elbilmyte 7: «Produksjonen av elbilbatterier fører til brudd på menneskerettighetene og barnearbeid»

Det er et generelt problem at mineraler som benyttes i elbiler kan stamme fra områder der det forekommer barnearbeid. Industrien har blant annet fått sterk kritikk av Amnesty International, som har oppfordret elbilprodusenter til å rydde opp i batteriproduksjonen sin.
ENGASJERT: Kumi Naidoo, generalsekretæren i Amnesty International, snakket om batteri- og elbilindustriens ansvar under Nordic EV Summit i Oslo i 2019.
Norge ligger på topp i antall elektriske biler per innbygger, og det blir stadig flere biler, busser og andre tyngre kjøretøyer som er elektriske og kjører på litiumbatterier. Det samme mineralet finnes også i for eksempel mobiler og bærbare pc-er. En annen viktig bestanddel i elbilbatteriet er kobolt. Mer enn halvparten av all kobolt i verden finner vi i Den demokratiske republikken Kongo, hvor vi finner mange alvorlige menneskerettighetsbrudd forbundet med gruvedriften. Både voksne og barn som arbeider med å utvinne kobolt risikerer samtidig å få alvorlige helseskader på grunn av koboltstøvet de utsettes for. Selv om utvinningen kan ha store konsekvenser for mennesker og miljø, mener Amnesty at bilindustrien ikke bør avslutte handelsforholdet med leverandører i land som DR Kongo, men heller stille krav om åpenhet og ta ansvar for de menneskerettighetsbruddene som begås. Tesla er en av bilene som bruker mye kobolt i sin produksjon, men som følge av de etisk problematiske sidene ved mineralutvinningen har bilprodusenten kuttet koboltinnholdet i sine batteriet med rundt 60 prosent. Ifølge Elon Musk skal bruken av kobolt fjernes fullstendig fra neste generasjons batterier, men dette er teknisk krevende å få til. Batteriteknologien er stadig i utvikling og det er vanskelig å vite hvilke råvarer som vil være etterspurt i framtiden. Derfor er det viktig å få på plass åpenhet rundt produksjonsforhold, reguleringer og sertifiseringsprogrammer som kan sikre en bærekraftig batteriproduksjon for mennesker og miljø.