Test av Toyota Proace Verso Electric Lang: Den «glemte» enorme åtteseteren
Har du behov for mange seter, mye bagasjeplass, men har begrenset budsjett? Da kan Toyota Proace Verso Electric være noe for deg. Så lenge det ikke er for langt til hytta di.
En elbil som har rett og slett har gått litt under radaren for folk på jakt etter masse plass, er den lange utgaven av Toyota Proace (Verso) Electric.
Tre pluss:
- Bra komfort
- Fleksibel seteløsning
- «Uendelig» med plass
Tre minus:
- Kort rekkevidde
- Utdatert infotainment-system
- Traust design
Få alternativer
Markedet flommer ikke akkurat over med elbiler for storfamilier.
De fleste alternativene med sju seter, som NIO ES8 eller BYD Tang, krever fet lommebok, med sine startpriser fra 600.000 kroner.
Med nye momsregler for elbiler blir dessuten disse bilene enda dyrere fra 2023.
Maxus Euniq 5 er ett av få alternativer for dem som trenger å frakte flere enn fem, men har begrenset budsjett. Dessverre medfører den ekstra seteraden ulempen som er så typisk i slike biler:
Bagasjerommet blir som regel såpass begrenset at det knapt er plass til noen få handleposer.
Og for dem som skal sitte på bakerste seterad er det trangt. Man bør ikke være særlig mye over 160 cm høy.
Diffuse kjøreegenskaper
Man trenger ikke å kjøre mange kilometer for å kjenne at Proace Electric har overraskende bra kjørekomfort.
Såpass at vi nesten kan påstå at den er blant de såkalte premiumbilene. Og det overrasker oss litt.
For Toyota Proace-modellen er nemlig basert på en varebil som kan huse både fossile og helelektriske drivlinjer.
Den deler plattform med fire «like» modeller, inkludert Peugeot e-Expert, Opel Vivaro-e og Citroën ë-Jumpy. Og, etter hvert, Fiat Ulysse Elettrico.
Ofte betyr dette katastrofal kjørekomfort for dem som velger personbilvarianten. Men her har produsentene jobbet for å skjule bilenes varebilopprinnelse.
Selv for de som sitter på bakerste rad er det mulig å lese nyheter på telefonen, selv når vi uventet treffer telehiv-«fartsdempere» i 80 km/t.
Som langturbil fungerer Proace Electric utmerket, så lenge du ikke har det travelt. Prøver du å kjøre aktivt, blir den avkledd med én gang.
Den understyrer gjerne og krenger voldsomt gjennom svingene hvis man er litt overivrig. Styringen kan best beskrives som nummen. Man er bare nødt til å ta det med ro, for motoren klarer heller ikke å levere noen fartsfylt opplevelse.
Uinspirerende motor
Førerkortet sitter trygt når man kjører en Proace Electric. 0-100 km/t går ikke akkurat unna på sine 13,1 sekunder.
Toppfarten trenger man ikke å reise lengre enn til Danmark for å teste. Fartssperren setter en stopper ved 130 km/t.
Testbilen har et 75 kilowattimer (kWt) stort batteri (brutto), hvorav rundt 69 kWt skal være tilgjengelig til kjøring. Dette er eneste tilgjengelige alternativ på personbilutgaven.
Som varebil er Proace Electric også tilgjengelig med 50 kWt-batteripakke (hvorav cirka 46 netto tilgjengelig til kjøring).
136 hestekrefter og 260 Nm dreiemoment oppleves som såvidt tilstrekkelig når man skal flytte på en bil på 2.189 kilo.
Og det er før vi har begynt å laste bilen. For Proace Verso Electric har nærmest uendelig med plass.
Rikelig med plass inni
Det er på innsiden at Proace Electric kommer til sin rett. Her får du åtte fullverdige sitteplasser for alle størrelser og fasonger.
Og det må nevnes at samtlige sitteplasser unntatt førersetet er utstyrt med isofix for barnesete.
Setene i midterste og bakerste rad er delt 1/3 og 2/3 og montert på skinner. Justeringsmulighetene er nærmeste uendelige både i lengden og i ryggen.
Og nei, vi overdriver ikke. For setene kan til og med fjernes i sin helhet på under ett minutt – uten verktøy.
Se video: Slik fjernet vi setene i Proace Verso Electric på 30 sekunder
Setekvaliteten er også imponerende. Samtlige seter er i helskinn.
Et todelt panoramatak med belysning og separate klimasoner for dem som sitter bak, gjør innemiljøet lyst og trivelig.
Det finnes rikelig med koppholdere og oppbevaringsrom. Men det vi savner er litt smartere løsninger.
220 volts strømuttak kan være nyttig for en håndverker, men for barn og unge på tur, er det USB- eller USB-C-ladepunkter som er nærmest påbudt for at trivselen skal være intakt på langtur.
Men alt oppleves som meget robust, slitesterkt og klart for et langt bil-liv med misbruk fra alt fra gretne småbarn på vei hjem fra skolen til barnslige voksne på vei hjem fra julebord.
Esset i ermet for Proace er uten tvil den enorme bagasjeplassen, selv når alle tre seteradene er i bruk.
Vi fikk plass til begge koffertsettene våre uten «å spille Tetris». Faktisk er det hele 989 liter med lasteplass.
Som en bonus kan man åpne bakvinduet separat for å kunne utnytte lasteplassen maksimalt uten styr.
Og skulle du virkelig ha behov, kan man i tillegg frakte opp til 150 kilo på taket, eller 1.000 kilo på henger.
Men selvsagt går mye last, skiboks og tilhenger hardt utover strømforbruk og rekkevidde.
Og det kan fort bli krise, for der har ikke Proace Electric mye å gå på fra før.
Utdatert føremiljø
Til sjåføren har Toyota også praktiske og slitesterke løsninger innen interiørdesign og teknologi.
Foran har vi det som kan beskrives som to pilotstoler. Det er en passende beskrivelse for en bil med kjøreegenskaper som et slagskip.
Setene har godt med justeringsmuligheter, side- og lårstøtte – og store armlener. Perfekt for langtur.
Instrumentpanelet er en blanding av analoginstrumenter med 3,5 tommer digitaldisplay i midten, og virker veldig 2015. Det samme gjelder infotainment-skjermen. Sju tommer skjerm holder ikke i 2022.
Grafikken er til tider utydelig og funksjonaliteten lite intuitiv. Et plaster på såret er Apple Car Play-integrasjon. Kjekt for dem med iPhone, kjipt for dem med Android.
Heftig forbruk
I denne testen kjørte vi forbruksmåling i to omganger. Vi kjørte heller ikke Elbilforeningens vanlige testrute.
Ved avreise fra Oslo var bilen tilnærmet fulladet med kun sjåfør og cirka 25 kilo bagasje i tillegg til bilens egenvekt.
Kraftige stigninger mot Sollihøgda og tett rushtrafikk kombinert med en gjennomsnittlig utetemperatur på tre grader, spiste godt av batterikapasiteten. Planen var å nå fram til Gol uten å lade.
Men selv om forbruket roet seg ned fra 3,9 kWt/mil ved Sollihøgda til 3,1 kWt/mil ved Vik, skjønte vi fort at det kom til å holde hardt å nå Gol uten ladestopp.
Rekkeviddeangsten slo inn for fullt ved Bromma. Med tre mil igjen til Gol og tre mil på rekkevidde kastet jeg inn håndkleet, og bestemte meg for å lade fremfor å ta sjansen og potensielt ende med å måtte ta en telefon til Viking.
På hjemturen, med gradvis nedstigning fra Tisleifjorden mot Oslo, ble det straks mye hyggeligere forbrukstall.
Med kaldt batteri i minus 10 grader på fjellet klarte vi, selv med oppvarming av bilen i noen minutter før avreise, et snittforbruk på 2,3 kWt/mil.
Derfra mot Sokna, der det ble en kjapp ladeøkt, lå vi mellom 2,6 og 2,8 kWt/mil.
Med 100 prosent ladet batteri, og positive høydemeter i sekken, hadde rekkevidden likevel trolig holdt til Oslo.
Kjapp lading
Teoretisk makseffekt for Proace Electric, ved lynlading, er 100 kW.
Selv uten forvarming ble det ladeeffekt over 80 kW under ett minutt fra start.
Den høyeste effekten, over 90 kW, kom mellom 20 og 30 prosent. Så avtok effekten gradvis (se ladekurve over).
Ladehastigheten gikk nedover når vi bikket 70 prosent, men den holdt seg fortsatt stabilt over 80 kW helt til 80 prosent.
Jeg valgte å ta hensyn til ladekøen som dannet seg, og avsluttet ladeøkten ved 80 prosent.
Mangler rekkevidde
På en måte falt jeg litt for mulighetene Proace Electric tilbyr rent praktisk.
For folk som er allergiske mot planlegging er det noe befriende ved å bare kunne hive inn alt man trenger i bilen, og litt til, «i tilfelle».
Komforten falt også i smak for en som tilbringer mye av tiden på veien i Oslos gater, med vedlikeholdsetterslep nærmest fra krigens dager.
En startpris på 628.700 kroner med mye utstyr inkludert, er også svært aktuelt for mange.
Spesielt når alternativene med tanke på plass fort koster opp mot det dobbelte.
Så får du vurderer om du tenker at rekkevidden holder til ditt bruk.
Husk at WLTP-rekkevidden på 315 kilometer er det den er, nemlig en målestokk for hvor langt du kommer under optimale forhold.
Derfor er det også helt naturlig at jeg måtte se langt etter denne rekkevidden under de vinterlige forholdene denne testen ble foretatt i.
Så har du hytte mer enn 20 mil fra Oslo, må du nok regne med et par ladestopp tur-retur i vinterhalvåret.
Og med bilen full av unger som spør om «er vi fremme snart?», blir kanskje nettopp dette fort en deal-breaker for mange.
