Fire elbiler, el-hjullaster og solcellepaneler: – Målet er utslippsfri gårdsdrift

TAR GREP: På Rød gård kjører tre generasjoner elektrisk. Her flankeres daglig leder for gården, Ole Christian Trandem, av far Johnny og farmor Randi.

På Rød gård i Østfold vil de tre generasjonene på gården heller være i forkant av utviklingen fremfor å ta klimagrepene først når de må.

Mellom Rygge og Larkollen i Østfold ligger Rød gård idyllisk til. Men når man kommer inn på tunet er det hektisk aktivitet over alt. Etter at støyen og støvet fra et par alt annet enn elektriske lastebiler har lagt seg, senker roen seg litt – selv om en hjullaster går i skytteltrafikk rundt på tunet. Men den lager knapt nok lyd. Så er den da også elektrisk hjullaster, foreløpig en av nokså få av arten i Norge, selv om dette er i ferd med å endre seg.

Setter inn miljøtiltak der de kan

I hjullasteren sitter 35 år gamle Ole Christian Trandem, selv tredje generasjon på gården og far til fjerde generasjon, som har noen år igjen før de selv kan føre doninger som denne. – Beklager at den er litt skitten, men heldigvis slipper den ikke ut noe skit, sier Ole Christian idet han stiger ned fra det gule arbeidskjøretøyet. Ole Christian eier nå gården og har tatt over selve gårdsdriften, mens driver dessuten sammen med faren firmaet Østfold Gress, som blant annet leverer ferdigplen og jord. Far og sønn jobber uansett tett sammen på de fleste områder, og har én ting til felles: En glødende interesse for alskens nyvinninger som kan gjøre all virksomhet på gården mer miljøvennlig. – Både pappa og jeg er veldig opptatt av å gå over fra fossilbruk til elektrisitet der det er mulig. Målet på sikt er fullstendig utslippsfri gårdsdrift, sier Ole Christian. Han legger ikke skjul på at gården har et høyt strømforbruk, men heller ikke det har han slått seg til ro med. – Vi gjør det vi kan for å redusere det. Derfor har vi installert en rekke nye varmepumper, for eksempel, og vi har oppgradert alle lyspunktene, over to hundre lamper, til LED-lamper. Og vi prøver hele å gå over til en mer bærekraftig maskinpark.

Elektrisk «postbil» som gårdsbil

Maskinene som først gjennomgikk overgangen fra fossildrift til elektrisitet, var bilene. Både bestemor Randi, sønnen hennes Johnny og han sønn igjen – altså Ole Christian – har for lengst byttet til elbil. I tillegg futter en tidligere elektrisk postbil rundt på tunet som nå fungerer som arbeidsbil på gården. Posten-logoene har ingen tatt seg bryet med å gjøre noe med. – Den har kjempedårlig rekkevidde, men likevel mer enn nok til småkjøringen her ut langs jordene og rundt forbi som gutta på gården bruker den til. Dessuten fikk vi den billig, så den var en god investering, sier Ole Christian. Far Johnny var førstemann ut som elbilist. I 2013 kjøpte han en av de første Tesla Model S som kom til Norge. – Men den har Ole Christian overtatt, selv har jeg en Mercedes EQC nå. For noen uker siden hadde vi faktisk fem elbiler på gården, men vi solgte nettopp en Model X vi hadde som firmabil. I tillegg har vi en elektrisk truck og denne elhjullasteren, og kona har elsykkel. Så det er mye som går på strøm her etter hvert, og mer skal det forhåpentligvis bli, forteller Johnny Trandem. Les også: 10 nye elbiler til under 250.000 kroner

Bestemor dro ut og handlet bil

Den femte elbilen? – Bestemora mi er ganske sprek selv om hun begynner å bli gammel. En vakker dag for her i fjor dro hun ut på egen hånd for å handle bil, og kom hjem igjen med en Opel Ampera-e. Ganske tøft av en dame som blir 85 i sommer å gå for elbil, flirer barnebarnet. – Og jeg er kjempefornøyd, kommer det fra bestemor som har kommet til på terrassen der de tre generasjonene nå er samlet. – Men jeg var i grunnen fornøyd med den gamle bilen min også, selv om den gikk på diesel. – Men dieselregningene er du ganske glad for å slippe? undrer Johnny. – Ja, dem savner jeg ikke. Nå bare plugger jeg i kontakten en gang i mellom. Les også: Elbilferie i Norge – turistmålene hvor du kan lade elbilen under besøket

Grønne tak og plener

Gårdsdriften går i hovedsak ut på å levere løsninger og materialer til miljøvennlige ferdigplener og grønne tak. – Så det vi lever av er jo grønn infrastruktur som bidrar til å løse enkelte klimautfordringer og skape mer biodiversitet, særlig i byene. Og siden vi streber mot å være «grønne» i måten vi driver firmaet på, føles det naturlig for oss også å få miljøperspektivet inn i hele driften og avgi et så lite fotavtrykk som mulig i alt vi gjør her, sier Ole Christian. Far og sønn eier halvparten av selskapet Østfold Gress hver, som også leverer blant annet vekstjord, bark, gjødsel og mose. Ole Christian holder mest på med sedum-takene, og far Johnny jobber mest med ferdigplen. Sedum-tak? Det dreier seg altså om bokstavelig talt grønne tak, laget av prekultiverte vegetasjonsmatter fra ulike bergknapp-arter. – Dette er klimavennlige tak som håndterer store mengder vann og dermed er bra for avrenningsproblematikk i de store byene. Og plenene våre gjør jo det samme, sier Johnny Trandem. – Grunnen til at vi jobber grønne tak og plener, er jo for å løse klimautfordringer. Takene skal ta opp regnvann slik at ikke bakkenettet i byene skal overbelastes når det er store nedbørsmengder, med de miljøutfordringene det skaper. Samtidig er takene bra for biologisk mangfold, siden de kan fungere som biotoper for insekter og fugler, supplerer Ole Christian. Les også: Sjekk ut hvilken bil som passer deg på vår elbilvelger

Investerte 200.000 i solcelletak

Mens Ole Christian bor på selve gården, har far Johnny seg et nytt hus noen hundre meter bortenfor de svære åkerne som produserer tak og plen. – Der har jeg også grønne tak, med solcellepanel på taket i tillegg til varmepumper. Så det huset er et såkalt nullhus, der vi ikke bruker noe mer energi enn den vi produserer selv, forteller Johnny. Men det er ikke det eneste solcellepanelet i sving i området. Et av takene på en av de store gårdsbygningene er også heldekket av solcellepanel. Bakteppet for de ulike miljøgrepene de to tar på Rød gård, er myndighetenes strategi om at landbruket skal være fossilfritt i 2030. – Om det er realistisk eller ei er vel fortsatt et åpent spørsmål, men noen må gå foran, så da gjør vi det. – Det er tøft å gå i front. Det er jo tryggere å vente? – Det har litt med interesser å gjøre også. Hadde vi ikke allerede vært interessert i elbiler og bærekraftige løsninger, hadde vi neppe investert i alt dette. Solcelleanlegget på gården ble installert i fjor, og kostet rundt 200.000 kroner. – Strømmen vi lager bruker vi til å lade elbiler, maskiner og diverse. Når været er sånn som det er nå, overproduserer vi strøm. Strømmen jeg selger er jo mye billigere enn strømmen jeg må kjøpe, så det er veldig lurt å utnytte restkapasiteten selv så langt det lar seg gjøre. LES OGSÅ: Klimagassutslippene fra veitrafikken gikk ned med 4 prosent i 2020

Støyfritt på tunet

Også den elektriske hjullasteren var en ekstrainvestering. – Det hadde vært billigere å kjøpe en dieselhjullaster. Og denne har seks timers driftstid, så den holder ikke hele dagen. Vi hadde ikke klart oss uten fossile maskiner i tillegg, slik det er nå, forteller Johnny Trandem. – Så vi venter i spenning på at utviklingen går videre, med større batterier og lengre driftstid. Elektriske traktorer er fortsatt mer eller mindre en gimmick og har for dårlig kapasitet til å fungere her hos oss. De kan kanskje fungere til fruktdyrking slik situasjonen er nå, men ikke til et intensivt landbruk, fortsetter Ole Christian. Han er likevel godt fornøyd med hjullasteren. – Den er stillegående og, nesten vedlikeholdsfri og for oss altså helt uten drivstoffkostnader. Bare det at den er stillegående er nesten verdt investeringen i seg selv. Det bråker ofte ganske godt her på tunet, så der merker vi en stor forskjell. Elbilisten 2021: Stadig flere klarer seg med bare elbil 

Betaler for strømmen med vafler og kaker

Når vi guides rundt i de ulike bygningene ser vi at det er opptil flere elbilladere på gården. – Bestemor lader på hjemmeladeren i garasjen hos meg, og betaler tilbake med vafler og kaker. – Det blir en del vaffelsteking, ja. Men det blir veldig gode vafler, da, kvitterer Randi. I garasjen står det også en elsykkel. – Den tilhører kona. – Så dere gikk ikke for elektrisk tandemsykkel. Det fikk holde med en enkel Trandem-sykkel? – Ja, men jeg har en elektrisk sparkesykkel utenfor kontoret der borte som jeg fyker rundt med på tunet og bortover jordene. LES OGSÅ: 6 av 10 planlegger elbilferie i år

Bestemor: Kjørte lastebil før hun var 18

Over til bestemor, som ikke har noen planer om å prøve verken elsparkesykkelen eller elsykkelen. – Nei, det får holde med elbil. Det er tryggere å kjøre på fire hjul når man nesten er 85 år gammel. Men den går fort, den også. – Å debutere som elbilist som 84-åring, er ganske modig? – Nja, jeg begynte jo med å kjøre lastebil i min ungdom på gården her, som faren min hadde. Jeg tok sertifikat akkurat da jeg fylte 18 år, og det var det ikke så mange jenter som gjorde den gangen. Jeg trengte ikke en eneste kjøretime, for jeg hadde jo kjørt mye allerede her på gårdsområdet før jeg kjørte opp. – Så dette var ikke noen skummel overgang for deg?  – Nei, nei, dette var bare småtteri. Jeg elsker å kjøre bil, jeg. Både elbil og lastebil. LES OGSÅ: Stortinget vil ha kortbetaling og enklere prising av hurtiglading

Bakgrunn: Fakta om Landbrukets klimaplan

  • 21. juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag en avtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021–2030. I avtalen forplikter partene seg til å bidra til en samlet klimagassreduksjon på fem millioner tonn CO2- ekvivalenter i perioden.
  • Avtalen følger IPCCs metodikk for klimarapportering og omfatter klimatiltak som kan tilskrives jordbruksaktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle klimagassregnskapet.
  • Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark er beregnet til 343.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Utslippene kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen.
(Kilde: Landbrukets klimaplan) Nytt politisk program: Elbilforeningen viser veien for nullutslipp