Åttende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur: Kjemper mot havet i Norges villeste vest
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nei og nei, hva har våre ferske elbilvenner på tur rotet seg bort i nå?
Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.
Følg med her på elbil.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.
De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.
Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.
Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:
De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:
Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:
Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:
Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.
For plutselig kjørte de gokart og opplevde eksistensielle utfordringer på et akvarium i Nord-Tyskland:
Så sladdet gutta boys farvel til den tyske stat, kjørte gjennom Danmark på rekordtid og følte de levde farefullt – dypt inni de svenske skoger:
Fra de svenske skoger til Norge og etter hvert Vestlandet: Utenriksdekningen er over, og nå har sågar våre tre venner blitt fem:
Her kommer den åttende uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingenes ferd:
Forstår seg brått på troll og vikinger
Kjenner du oss rett, vet du kanskje at vi ikke hadde tenkt å la Maud råtne vekk på en grusfotballbane for alltid.
Det er bare en dumdristig idiot som prøver å temme det beistet.
Maud må kjøres.
Det er helt tydelig at det guttegjengen her trenger mest, er å lære seg å go with the flow.
Dermed vinker vi tjallabais til det lyseblå vannet i fjorden ved Luster kommune og Bergtattfestivalen med et glis om munnen – og setter GPS-en inn på havguders fødested: Stad.
Det har seg nemlig slik at vi har tenkt oss til et nytt hippiested.
Et såkalt surfe-mekka.
Og der bor ingen ringere enn Emils bror, bjørnen (eller Lyder som han også heter).
På veien dit forstår vi hvorfor vikingene var religiøse, og spesielt hvorfor troll er en del av norsk historie.
Det er helt tydelig at de har vært innbyggere i denne dramatiske naturen.
Vi er også helt sikre på at steinkjempene som sover sin lange blund inne i fjellet iakttar oss med godvilje.
Duket for havkamp
Vi er virkelig på vei til en spirituell oppvåkning av den sorten man ikke rister av seg.
Hamza Shah syns fortsatt han er veldig liten, men guttebassene klapper ham på ryggen og blæster «He’s A Pirate» fra soundtracket til Pirates of the Carribean – for både han og resten av vennegjengen føler seg episke, selv om naturen er episk også.
På veien lader vi på Skei etter å ha plottet inn rute på ElbilAppen, og spiser kjøttkaker, ertestuing og poteter.
Det er en ladeaktivitet vi tror de fleste kan like og vi kan anbefale den på det sterkeste.
Knallgutta ankommer husly. Parkerer Maud Rite i scenisk åkerlandskap med fjell som bakteppe, slenger seg i sofa’n og ser filmen Trolljegeren.
Den stemmer sånn cirka overens med vår forståelse av hva som foregår i disse fantastiske traktene.
Dagen etter er det duket for havkamp.
Vi skal kjempe mot havet og vårt weapon of choice er surfebrettet.
De lånes ut til oss av en lokal hippie-lignende figur som helt uforklarlig eier en forretning for akkurat dette: Utleie av surfebrett.
Maud tar oss fra Ervik (en litt vanskeligere strand) til Hoddevik, som er minst like fin, og litt lettere å surfe på.
Bølgetemmingen begynner som vi vi trodde: En reell kamp om liv og død mot havets ufattelige kraft.
Vannet er kaldt, men disse våte draktene vi hadde leid av den lokale hippien holdt oss varme.
Etter å ha blitt banket gule og blå og sammen og sønder av bølgene, sammen, skjer det ingen skulle tru var mulig:
Tord Kinge utnytter flyteevnen til surfebrettet og den kinetiske kraften vannet har tatt med seg over uforståelige distanser, til å få fart nok til å stå oppreist.
Det umulige er gjort. Det ville er temmet av en heller uvanlig forkjemper for menneskeheten.
Vi andre ser ham slenge opp en innfødt hilsen, shaka bruh, før bølgen sluker denne uordinært lange mannen totalt.
I tre lange sekunder er han havets eiendel.
Resten av guttegjengen holder pusten helt til de nydelige blonde lokkene dukker opp fra det hvite skummet.
Dette ble starten på noe stort. Både Emil Strøm Natvig og Sjur tar opptil flere bølger. Hamza Shah får satt seg på knærne. En helt LOL og sterk opplevelse av mestring og å være i voldsomme krefters vold.
Vi digger det!
Det blir etter en viss tid helt tydelig at denne guttegjengen ikke kommer til å greie å kaste havet ut i havet.
Vi er slitne og drar hjem.
Det gutten-tuttene ikke visste, var at dagens GNARLYHET ikke var ferdig. Det er nemlig en lokal skate-låve her vi bor.
Om disse kule guttene var ferdig med å stå sidelengs på plankelignende objekter? Så absolutt ikke!
Etter at Maud varmet dem, kjapper boysa seg inn i låven for å shredde skaterampen.
Det var kort oppsummert helt gnarl og shaka og wazzaaa og dobbeldope.
Hvor skal vi nå, a? Til verdens dyreste springvann? Fortsettelse følger …
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!