Nye tall fra norsk ladeselskap viser: Lynladerne tar en stadig større andel av ladekaka
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norske elbilister lynlader som aldri før etter hvert som tilgangen stadig bedres. Men blir effekten utnyttet godt nok? Og hvorfor lader svenskene mer enn oss per ladeøkt?
Ladeselskapet Recharge har nå lansert en ny rapport om ladevanene til elbilistene i selskapets ladenettverk i Norden: Recharge Insights.
Recharge har drevet hurtigladestasjoner for elbil siden 2011 og drifter i dag over 4.000 ladepunkter i Norden, hvor 2.600 er i Norge.
I 2022 har Recharge fylt batterier i Norge, Sverige og Finland med nesten 65 millioner kilowattimer – noe som tilsvarer mer enn 8.000 ganger rundt jorda med elbil.
Lynladerne står for nesten hele veksten fra 2021 til 2022, når selskapet ser på hvor mye energi det har levert.
– Vi ser starten på elbilrevolusjonen 2.0, og det er ikke snakk om at du må legge inn et middagsstopp på vei til hytta lenger, nå er det nok med en kortere ladepause, sier Stian Mathisen, leder for næringspolitikk og samfunnskontakt i Recharge.
Over 4000 lynladere
I faggrunnlaget til regjeringens ladestrategi estimeres det at vi trenger 9000 hurtigladere innen utgangen av 2025.
Nylig passerte vi 6.000 hurtig- og lynladere i Norge, som du kan lese mer om her:
Blant de 6.000 hurtigladerne, er 4.242 lynladere.
Forskjellen mellom lyn- og hurtiglading er ladeeffekten som ladepunktet tilbyr. Hurtigladere gir inntil 150 kilowatt ladeeffekt, mens lynladere leverer fra 150 kilowatt og oppover.
Recharge står for 707 av lynladepunktene i Norge – en økning på 422 fra året før.
Lynlader-boom
Lynladerne sto altså for nesten hele veksten i ladenettverket til Recharge i 2022.
– For første gang er det lynladerne, de raskeste ladepunktene, som leder an i ladeveksten. Det har ført til at elbilister i snitt får mer energi på batteriet hver gang de lader, uten en tilsvarende økning i tiden som brukes ved laderne, sier Mathisen i Recharge.
Utviklingen av lynladere er avgjørende siden flere og flere elbiler har mulighet for stadig raskere ladehastighet – og batterikapasiteten til bilene blir stadig bedre.
Ifølge rapporten økte mengden energi levert med lynlading fra drøyt seks millioner kilowattimer i 2021 – til over 20 millioner kilowattimer i 2022.
Økningen er på 228 prosent, og viser tydelig at elbilparken i Norge er moden for utbygging av lynladere.
Utnytter ikke ladeeffekten
Statistikken om norske ladevaner viser imidlertid at den tilgjengelige kraften ladestasjonene tilbyr, ikke nødvendigvis utnyttes så godt som den kunne av elbilistene.
Ifølge Recharge ble det levert over 50 millioner kilowattimer energi til norske elbiler gjennom nesten 2,9 millioner ladeøkter i 2022. Nesten en tredjedel av disse var lynladeøkter.
Til tross for at lynladerne står klare til å levere hastigheter fra 150 kilowatt, var den gjennomsnittlige ladeeffekten på lynladepunktene til Recharge bare 53 kilowatt i 2022.
Her påpeker Mathisen noen enkle grep som gir raskere og mer effektiv lading.
– Laderne står hele tiden klare til å levere 150 kilowatt eller mer, men dersom bilen har kaldt batteri eller har høy batteriprosent, så ber bilen ladestasjonen om å begrense effekten for å unngå slitasje på batteriet.
Forvarming gir raskere lading når det er kaldt
Et godt råd er da å kjøre litt lenger før man stopper og lader – om du har mulighet.
– Da blir batteriet varmere og batteriprosenten lavere, så bilen får ladet ved høyere effekt, sier han.
I tillegg bør nok mange elbilister med biler som har mulighet til det, bli flinkere til å benytte seg av å skru på forvarming av batteriet – særlig når det er kaldt ute.
Dette gjør noen biler automatisk på rett tidspunkt når du bruker navigasjonssystemet i bilen og velger ladestopp underveis.
I enkelte andre biler må du skru på forvarmingen manuelt, for eksempel en halvtime før du ankommer ladestasjonen – mens andre elbiler igjen, fortsatt ikke har denne muligheten.
Men ofte blir det knot under forsøkene på å få på forvarming, både via infotainmentskjerm/navigasjon/stemmestyring, selv i nye biler, noe vi erfarte under årets vintertest:
Da er det å ha relativt lav batteriprosent i kombinasjon med å ha kjørt en stund som gjelder om du vil få fart på ladehastigheten.
Enkelte sverger også til dette trikset:
– Ansvaret ligger hos myndighetene for å forhindre køkaos ved laderne
Elbilistene er ikke tjent med at kunder opptar laderne lenger enn nødvendig, men at man utnytter ladeeffekten på best mulig måte.
– Jo raskere bilene fyller batteriene, jo mindre kø blir det ved laderne.
Selv om elbilutviklingen har vært eventyrlig og ladenettverkene stadig utvides og oppgraderes for å møte nye krav, understreker Mathisen at det må tilrettelegges bedre slik at man best mulig utnytter kapasiteten i nettet.
Han sier myndighetene spiller en helt avgjørende rolle her.
– Utviklingen vi ser nå krever mye tilgjengelig strøm i nettet, og rask og effektiv saksbehandling for de som vil bygge ut ladeinfrastruktur. Det må skje raskt, siden salget av nye elbiler er så enormt. Jeg tror vi ser nye forbrukerrekorder hvert år nå, så ansvaret ligger hos myndighetene for å forhindre køkaos ved laderne.
Dette har også påvirket utbyggingen til Recharge, ifølge Mathisen.
– Vi har lenge sagt at vi kunne skrudd opp tempoet på utbyggingen av ladestasjoner dersom vi raskere får tilknytning til strømnettet, og det står vi inne for, sier han.
Derfor lader svenskene mer per ladeøkt
Tar vi en liten titt over grensen til våre venner i Sverige, ser vi også tall som forteller en historie om et land med stigende elbilkurve.
Riktignok kan ikke Sverige sammenliknes med elbillandet Norge – svenskene kom litt seinere ut av startblokka kan du si.
Men de siste årene har man sett elbilsalget ta positive steg hos söta bror, med et elektrisk nybilsalg som passerte 30 prosent i fjor.
Stabiliteten i nybilsalget fortsatte i februar i år:
Recharge leverer en betydelig større mengde energi til norske elbilister enn til svenske. I Sverige har ladeselskapet 542 ladestasjoner – mot 2.607 i Norge.
Men på ett område er tallene høyest i Sverige: Nemlig mengden energi som leveres per ladeøkt.
Nordmenn lader i snitt 17,83 kilowattimer, mens svenskene er oppe i 22,91 kilowattimer.
Chademo-effekten
– Her ser vi effekten av at Norge var tidlig ute med elbiler. Her i landet ruller det fremdeles mange elbiler med relativt små batterier og begrenset hurtigladeeffekt, sier Mathisen.
I utgangspunktet er det de eldste elbilene som lader med Chademo – med Nissan Leaf i spissen.
På de aller fleste nyere elbiler, selv blant de modellene som brukte Chademo i tidlige årsmodeller, er ladekontakten etter hvert faset ut til fordel for CCS-kontakten, som er den nye ladestandarden.
Det finnes over 76.000 Nissan Leaf på norske veier i dag. Når man legger til de andre elbilene på norske veier som bruker Chademo, nærmer vi oss nesten 100.000.
– Denne generasjonen elbiler har svenskene mer eller mindre hoppet over, det var først når bilene med mulighet for lynlading og betraktelig større batterier kom på markedet at svenskene begynte å kjøpe elbil, avslutter Mathisen.
Du kan lese hele Recharge-rapporten her. (PDF)
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
