Ny studie advarer: Selvkjørende biler kan potensielt bli miljø-verstinger
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det kreves enorm datakraft og høyt strømforbruk for å tygge data til bilene. Det er ikke godt nytt for klimaet.
For en ukes tid siden var vår videoreporter Jamieson Pothecary i London og testet ut en selvkjørende elbil i tett bytrafikk midt i verdensmetropolen.
Bak seg hadde den spesialutrustede Nissan Leafen, som vår mann bokstavelig talt fikk kjørt seg i, resultater hentet frem gjennom tre år med forskning – etter å ha tilbakelagt 1600 selvkjørende mil i London-trafikken.
Dette kan du lese mer om, og se video fra, i denne reportasjen:
Dataforbruk og datakraft har også utslipp
Men det er et aspekt ved selvkjøring som så langt ikke har fått så mye oppmerksomhet.
All informasjonen vi henter frem blir lagret og kontinuerlig oppdatert et sted. Til det trengs store datasentre som trekker enormt med kraft.
Ikke mange tenker på at de bidrar til potensielle utslipp bare ved å sitte musestille i sofaen og scrolle på mobilen. Men sånn er det.
Men det vi sysler med der hjemme kan vise seg å være småtterier sammenliknet med hva som må til av datakraft dersom alle biler skal bli selvkjørende.
Sensorer og kameraer krever enorm datakraft
Denne problemstillingen har forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA sett nærmere på.
Et av aspektene som gir de selvkjørende bilene høyt klimaavtrykk, er prosessorkraften for å behandle den enorme datamengden som samles inn fra sensorer og kameraer.
Disse skaper kontinuerlig bilder av omgivelsene rundt bilene.
I tillegg har man dagens vær- og føremeldinger, trafikkinformasjon, kartdata, kommunikasjon mellom bilene osv.
Dersom det ruller én milliard selvkjørende biler på veiene i fremtiden, som kjøres én time om dagen, kommer datakraften alene til å gi høyere CO2-utslipp enn de 1,45 milliarder «vanlige» bilene som finnes på veiene i dag – dersom det ikke gjøres noe drastisk med dagens datasentre.
Det har potensial til å bli et enormt problem, ifølge Soumya Sudhakar, som er en forskerne bak MIT-studien.
Ned i utslipp, ikke opp
I et senario med stadig økende automasjon, kreves en dobling av databehandling hvert tredje år.
Dersom man ikke skal ha høyere utslipp i 2050 enn i 2018, kreves det at maskinvare-effektiviteten i datasentrene dobles hvert 1,1 år.
Det er i så fall en langt raskere takt enn det som er tilfelle i dag, ifølge studien.
Kjører smartere
I MIT-studien tar de også for seg besparelsene ved autonom kjøring, eksempelvis at et robotisert kjøretøy kjører mer energieffektivt fordi det vet hva som skjer foran seg langs hele reiseruten.
Forskerne setter også spørsmålstegn ved hvor mye datakraft man egentlig trenger.
Må den samle informasjon om reiseruta hvert hundrededels sekund, for eksempel, eller holder det med bare en gang innimellom?
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
