Skibokstest – hvor mye øker strømforbruket? Slik påvirker skiboksen en mindre familiebil
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Når det kniper på bagasjeplassen før turen til vinterfjellet, blir løsningen ofte takboks. Men hvordan påvirker det energiregnskapet?
Vi er opptatt av hva som skjer med elbilens energiforbruk når den belastes med ekstra fysiske utfordringer, det være seg skibokser, tilhengere og campingvogner.
Nylig gjennomførte vi en ren forbruks- og støytest med to forskjellige typer skibokser på to forskjellige biler. Altså en ren fysisk test:
VIDEOSkibokstest: Hva gir minst støy og lavest forbruk?
Ideelt å ha mest mulig «kroppsnær» skiboks?
Her følger den praktiske testen.
En klassisk problemstilling er pakking til vinter- og påskeferie. Bilen som ellers er stor nok til å romme det familien trenger, blir fort trang når det skal være med både bortoverski, slalåmski og annet på tur.
Alpinstøvler stjeler dessuten mye plass, og da ryker fort en solid andel av noen hundre liter bagasjevolum.
Volvo C40 er et typisk eksempel på en bil som normalt rommer en familie på fire, men som kan bli trang når turen går til fjells.
Den har en helt grei nyttelast på i overkant av 400 kilo, når vi hensyntar at bilen er litt tyngre enn det som står i vognkortet.
I dette tilfellet er det helt nødvendig, siden det 413 liter store bagasjerommet er fylt til randen.
Slalåmski, langrennsski, støvler og puh …
Det er umulig å legge opp en testrute som svarer på alles behov, men vi tror likevel teststrekningen til fjells – som primært går via E134 – er relevant for mange.
Turen starter på noen få meter over havet, er 238 kilometer lang og har høyeste punkt på 917 meter.
Avhengig av føre og trafikk tar det mellom tre og fire timer. Målet er at både tur og retur skal kunne gjennomføres uten ladestopp. Og kommer man opp, kommer man alltid ned.
Bilen har firehjulsdrift, og den er utstyrt med en NX Summit-skiboks fra den norske produsenten Packline.
Volvo-importøren stiller opp med et originalstativ til bilen, siden det på tidspunktet for testen ikke er mulig å få tak i tredjepartsalternativer.
I boksen er det tre par slalåmski, fem par langrennsski og staver, samt alt av sko og støvler som trengs.
Skiboksen gjør at det er mulig å få med seg alt familien trenger, uten kompromisser verdt å nevne.
Trygg lasting av C40-en
Bagasjerommet er helt fullt, og hattehylla er tatt ut for å gi det lille ekstra av bagasjevolum.
Det tyngste lastes nederst, mens det lette ligger øverst.
Vi tar slett ikke lett på sikkerhet, og derfor er det bra at avstanden fra seterygg til tak er ganske kort. Det gir små muligheter for at lasten kan forskyve seg forover.
Bilens matchvekt er 2.130 kilo. Det er 20 kilo mer enn oppgitt i vognkortet.
Med undertegnede fører på cirka 80 kilo, blir det 2.210 kilo før resten av familien er på plass, med samboer og barn på fem og elleve.
Marginen opp til maks nyttelast (2.620) er 410 kilo, og det er ikke noe problem for vår del selv om skiboksen (26 kilo tørrvekt) fylles til randen med åtte par ski, støvler av alle slag og dessuten bekledning.
Ferdig lastet, uten å ha brukt frunk til annet enn ladekabler, veier bilen 2.516 kilo med alt og alle på plass, hvorav 61 av tillatte 75 kilo på taket.
Marginen på 104 kilo ville imidlertid blitt spist kjapt opp dersom vi hadde et tredje, eller større, barn med. Dette er det med andre ord viktig å være oppmerksom på.
Oppgaven er å kjøre den nær 240 kilometer lange strekningen fra Drammen til Hovden i Setesdal, tur-retur.
Høyeste punkt på 917 meter
Underveis på reisen til fjellheimen blir det tydelig at vinteren slett ikke er over når vi kjører vår testtur. Fra Kongsberg snør det tett til Notodden, før snøen vender tilbake videre fra Seljord.
Hele strekningen innebærer enten våt veibane eller slaps, og relativt lave temperaturer.
På det meste av turen vaker temperaturene rundt null. Erfaringsmessig tilsvarer temperatur og underlag kjøring på tørr vei ved minus 10.
81 prosent av batterikapasiteten går med på turen.
238 kilometer kjørt gir et gjennomsnittsforbruk på 2,53 kWt/mil.
Det gir 60,2 kWt totalt forbruk på hele reisen, til kjøring og oppvarming av kupeen.
Dersom vi går ut fra at bilen faktisk har 75 kWt tilgjengelig ved fulladet batteri, stemmer det i praksis på en prikk.
Ved ankomst hadde vi dermed i underkant av 15 kWt «på kontoen», som ville ha holdt til ytterligere 50-60 kilometer med tilsvarende kjøring.
Dermed kan vi etablere at Volvo C40, med en skiboks av denne typen, har en trygg nedre rekkevidde på 250 kilometer – fullastet og med skiboks.
I løpet av oppholdet på fjellet stikker vi innom den lokale hurtigladestasjonen ved flere anledninger.
Noen ganger er det kø, som videoen øverst i denne artikkelen viser, men vi får tak i kilowattimene vi trenger.
Mindre energi lagret før returen
Dersom man når fram til hytta, kommer man praktisk talt alltid tilbake.
Derfor nøyer vi oss med 70 prosent batterikapasitet før returen, også fordi det er påsketrangt på den lokale hurtigladestasjonen.
På returen opplever vi nesten sommerlige temperaturer underveis, med høyeste registrering på 17 grader. Samtidig er veibanen tørr og fin.
Som kurven over viser, er det mye regenerering å hente på fallende høydemeter. Dermed blir forbrukstallene svært gode, og bare 53 prosent av batterikapasiteten trengs.
Oppsummert gir det 36 prosent lavere energiforbruk enn på turen til fjellet.
Om kjøreforholdene hadde vært like som på turen opp, ville det gått mer energi.
Motorveitest med last og uten familie
Etter returen fra fjellheimen kjører vi dessuten forbruksmålinger i 80, 100 og 110 km/t på motorvei.
Vi sjekker misvisning av fart i forkant, og justerer fartsholderen etter GPS-sjekken. Innholdet i skiboksen er fortsatt på plass, men ikke familien, før vi gjentar øvelsen uten skiboks.
Ved hjelp av disse tallene gjør vi flere estimater på bilens reelle rekkevidde ved ulike kjøremønstre.
Den viktigste, og som vi har fastslått en rekke ganger, er at strømforbruket kan øke med fem til ti prosent i landeveishastighet.
I denne målingen var økningen i 80 km/t – med skiboks – på 8,6 prosent.
Dermed kan vi estimere at energiforbruket på vei til fjells, uten skiboks, ville vært i området 2,3 kWt/mil.
Som vanlig innebærer fartsøkning mer eller mindre økning, men vi ser tydelig hvor det bærer ved 110 km/t.
Det samme gjelder for støymålingene som foretas parallelt. I 80 km/t er det ikke noen vesentlig forskjell i støynivå inne i bilen, mens den er tydelig i 100 og 110 km/t.
Konklusjon: Regn med ti prosent
Når du legger i vei med skiboks på taket, er det typiske merforbruket av strøm et sted mellom fem og ti prosent, noe som vil si tilsvarende kortere rekkevidde enn ved kjøring uten boks.
Det betyr at dersom bilen normalt ruller 300 kilometer på den samme veien, vil den få mellom 15 og 30 kilometer kortere rekkevidde med boksen.
Mye avgjøres av boksens utforming, og hvor nært den ligger taket på bilen.
Som vi så i den forrige testen, en sammenligning av såkalt universal- og tunnelboks, var det både mindre støy og lavere energiforbruk med sistnevnte.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
