Norges minste elsykkel-produsent: – Aldri hatt en klage på elleve år
Det har kommet kunder hjem på døra til John Henry Ohm Simonsen, mannen bak North Bikes. Men det var med en blomst for å takke.
North Bikes holder til på vestsiden av den til tider så forblåste Karmøy i Rogaland. I 2012 ble tre elsykler hentet hit fra Kina.
Ikke mange meterne fra sportsbutikken der dette lokalkjente merket selges, strekker det seg en kilometer lang sandstrand – eller egentlig sju bukter som henger sammen.
Skulle været en sjelden gang glimte til er det bare å skue utover det turkise vannet og innbille deg at du er i Syden. Ja, helt fram til du er klar for en dukkert.
For her finner vi badetemperaturer en viking verdig.
På dette tettstedet vokste Simonsen opp. Åkrehamn (som i åker og havn). Alle kjente alle.
Innbyggertallet har siden svulmet opp til 10.000, og Åkra (på folkemunne) har for lengst fått bystatus.
Og det var også her hjemme trebarnsfaren kom på sporet av den første elsykkelen.
For en av sønnene kom for elleve år siden hjem og fortalte hva han hadde sett komme rullende. Foreldrene til ei jente på skolen hadde kjøpt den i Sverige. Simonsen ble både betatt og besatt.
– En sykkel med motor? Det hørtes jo kjempekult ut. Så sånn begynte det, men nysgjerrighet for elektriske duppeditter har jeg alltid hatt.
– Stammer denne sykkelinteressen fra et spesielt sted?
– I garasjen skrudde jeg i stykker verktøyet til min far og syklene til alle ungene i nabolaget. Det ble et lite verkstedet der. Jeg har bare alltid likt å mekke på ting, særlig elektriske ting som radiostyrte biler. De åpnet jeg, byttet på motorer, loddet og satte på andre drev for å få dem til å gå fortere og fortere.
Juks med sykkelmotor
Nordsjøarbeideren hadde fri flere uker i strekk, så dette ville han virkelig komme til bunns i. Men ingen solgte elsykler i Norge som han kunne finne i alle fall.
Ganske tidlig i løpet ringte han en journalist i Oslo som laget sykkeltester for å forteller at han hadde oppdaget elsykler og hadde lyst til å prøve å gjøre disse kjent i Norge.
– Jeg spurte hva tror du om det? Han svarte: «Da kaster du bort tiden din, det kommer aldri til å slå an. En sykkel med motor på? Det er jo juks, så det må du ikke tenke mer på».
Men tenke på det gjorde Simonsen uansett, og bare noen få år etter oppdaget han at samme journalist hadde laget en test av beste elsykkel.
Buddy prøvde seg med elsykkel så tidlig som i 1994.
Men de fikk høre at det aldri ville bli noe marked for et slikt produkt – at det var en dårlig idé, teknisk doping og kun for overvektige. Det kan du lese mer om i saken under:
Norske DBS ble møtt med latter da de laget sin aller første elsykkel på fabrikken i Sandnes så langt tilbake som i 1998.
Arbeider Jan Erik Holmen forsøkte i sommer å gjengi til NRK hva sykkelforhandlerne sa på tampen av det forrige århundre:
«Elektrisk sykkel? Det er det dummeste vi har sett. Tror dere virkelig at folk kommer til å begynne å sykle med elektrisk motor?»
Vel, denne sommeren ble elsykkel nummer 500.000 solgt her til lands, et tall Norsk Sportsbransjeforening har regnet seg fram til.
Kompis med kontakter i Kina
Av denne halve millionen elsykler har North stått for snaut 1.000. For dette er ikke bare Norges eldste elsykkelprodusent, det er også den minste.
Ivrig spurte Simonsen en kompis som laget klær i Kina om han kunne lete opp en passende fabrikk og ta med noen eksemplarer hjem til Åkra.
Snart hadde han tre vareprøver, eller det vil si en terrengsykkel, en damesykkel og en liten sammenleggbar sykkel. Alle med motor.
– Det første jeg gjorde var selvsagt å brette og demontere dem for å se hvordan dette var laget, for det var jo det som var spennende.
Han stakk ned på Fiskeridagene på Åkra med de tre syklene og en hjemmelaget plakat kona hadde skrevet: «Prøv en elsykkel».
Etter et par dager hadde Simonsen en lang liste med folk som ville bestille elsykkel av ham.
Og pris? Nja, kanskje en 7.000–8.000 kroner?
Våren etter, i 2013, kom det 20 elsykler fra Kina.
– Jeg turte ikke ta inn mer. For tenk om alle gikk i stykker eller at de ikke fungerte. Kundene ble sure … Jeg visste jo ikke hvilken kvalitet det var snakk om da, sier gründeren fra Karmøy.
Han fikk levert ut alle, men det viste seg at den prisen var aldeles feil.
– De første 20 syklene tapte jeg mye penger på. Alle. Så det der var dårlig butikk altså, flirer Simonsen.
Impulstur til Kina
Men han tenkte raskt framover, på neste års produksjon.
– Jeg tok kontakt direkte med fabrikken og sa at syklene de sendte var bra, men at der var en del ting jeg hadde lyst å gjøre for å tilpasse dem bedre til Norge.
Her var han særlig opptatt av rust og kvaliteten på delene. Men dialogen på WeChat, den kinesiske varianten av Teams, var full av misforståelser og på dårlig engelsk. Tidsforskjellen var også krevende.
I ren frustrasjon sa han en dag: «Glem det, jeg kommer ned». Dermed måtte den samme kameraten hjelpe ham med visum i hui og hast.
På fabrikken ble han satt sammen i et team med en designer, en elektroingeniør og en tolk.
– Jeg var på fabrikken i noen dager, og da fikk vi gjort alt som vi hadde holdt på med i ukevis på bare noen timer, forteller Simonsen.
Der fikk han sydd sammen noen nye modeller som de laget til året etter med akkurat den kvaliteten og de delene den norske kunden ville ha.
– Så har det bare balla på seg. Det var jo en hobby og det er fremdeles en hobby, men det var viktig for meg å lage det så bra at ikke folk kommer på døra her med ting som har gått i stykker.
– Jeg vil sove godt om natta!
Navnet fra nord
Det var indirekte hans kommende kinesiske venner som kom på navnet. I chatten lurte de på hvor han var fra. Han viste kart der han pekte på Kina og på Norge helt mot nord.
– Jeg ble hetende «John from the North», og så tenkte jeg at North – det var egentlig et veldig passende navn på sykkelmerket.
Hold deg oppdatert på medlemsfordeler
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Det tok fem–seks måneder å få det gjennom i patentstyret, for alle andre som hadde North i navnet måtte informeres og det var jo ikke få.
Alle hadde de også rett til å sette seg imot det, men Simonsen fikk registrert selskapet – og syklene – med det merkenavnet han ønsket.
Nå ville han så gjerne bruke det norske flagget, og kontaktet Utenriksdepartementet (UD), Konkurransetilsynet, Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet på sin vei.
– Hvis du gir et uriktig inntrykk av at et produkt er norsk som ikke er det, så har du ikke lov å bruke flagget.
– Men kan det kalles en norsk sykkel når den egentlig lages i Kina?
– Dersom du står for design, du står for farger, du plukker deler. Alt rundt det produktet er det du som har bestemt og designet, men noen andre har satt det sammen for deg, så har du lov til å kalle det norsk.
– Hva gjøres her eller der?
– Når sykkelen kommer her, så setter vi på hjul, pedaler, styre og skjermer. Så er den klar. Men vi betaler for å få ferdigjustert gir og bremser i Kina for det er mye billigere enn om vi skal gjøre det her.
Simulerer Karmøy-klima
Syklene er laget i aluminium, og der har de prøvet og feilet mye sammen, kan Simonsen fortelle.
– På fabrikken bruker de en type saltkammer. Når vi kjøper nye deler så blir de lagt inn der og dusja med saltvann i noen døgn. På en måte for å simulere at vi er på Karmøy, der sjøsprøyten står, for så å se hvordan delene reagerer på det.
– Du kan ikke bare bruke syrefaste skruer da for å gjøre elsyklene vedlikeholdsfrie?
– Det er det lett å tenke, men det er ikke det. For det er legeringer som ikke går i lag. Du kan ikke ta syrefaste A4-fire skruer på aluminium. De to tingene kan ikke kombineres, for da oksiderer aluminiumen.
Simonsen vil ha legeringer som passer sammen og som ikke ruster.
Siden 2013 har Simonsen vært flere ganger på fabrikken i Yongkang, tre timer sør for Shanghai. Han har fått gode relasjoner til flere der. Sammen går de på restauranter eller de viser ham rundt i byen.
Han skal tilbake igjen i november, men før det skal han på sykkelmesse i Tyskland.
Og der har han, som en ensom svale, latt det gå sport i smette inn i følget til de virkelig store merkene som Merida, Scott eller Haibike.
På de ulike standene noterer han seg hva de velger av deler.
– Når du vet at de som lager 10.000 sykler bruker det styret, det setet og de pedalene … ja, da er det nok bra.
80-åringen på fatbike
Vi ringer for å intervjue en av kundene, Bjørn Saatvedt, som kjøpte en fet fatbike fra North før påske.
På spørsmål om han kan sende et sommerlig bilde av seg på elsykkelen, svarer han at den «bor» fast der oppe på fjellet.
– Jeg sykler bare på snø med den. Den er fantastisk god – en fryd og en fornøyelse.
– Er det din første elsykkel?
– Ja, bakkene begynte å bli brattere … men nå er det som en lek å komme seg opp på elsykkel. Jo mer du tråkker på, jo lettere går det.
Saatvedt kjenner løypene svært godt. Før han gikk til innkjøp av en elektrisk fatbike innrømmer han å ha gruet seg litt for de partiene med størst stigning.
– Men det er kanskje din første fatbike dette her?
– Nei, jeg har hatt en annen fatbike før som ikke var like god, men det er egentlig landeveissykling jeg driver med. Det er en av mine hjørnesteiner i livet. Jeg begynte med det da jeg var 37 år.
– Jeg har syklet ca. 40.000 kilometer med nummer på brystet.
På meritt-lista hans står blant annet:
- Trondheim – Oslo 5 ganger
- Vätternrundan i Sverige 22 ganger
- Kristiansand – Hovden 15 ganger
- Odda – Bø i Telemark 10 ganger
Har har også stått på trøene til Finland to ganger og Danmark fem.
I oktober fyller Saatvedt 80, men østlendingen som slo rot i Kristiansand er stadig å finne på et sykkelsete.
Om fatbiken sin sier han:
– Ja, den er jeg fornøyd med. Det kan nok hende at den blir brukt også nå i høst.
En test og en plage?
Simonsen er helt enkelt en nerd. Leser det han kommer over som handler om elsykler. Det startet med tre, så ble det 20, 40, 60 og gradvis oppover.
Under pandemien ble det full stopp, men i fjor produserte North 100 sykler. Dette året doblet Simonsen antallet.
– Jeg lager syklene ut ifra de testene som jeg leser. Jeg ser hva testvinnerne har brukt av deler, og bruker mye de samme. Her sammenligner jeg meg med de dyre og de som vinner testene.
– Er dine elsykler med i disse testene som lages?
– Nei, North får ikke bli med i forbrukertester fordi vi er en for liten aktør.
Men han skal ikke beskyldes for ikke å ha prøvd. Simonsen har kontaktet TV 2 og dinside.no med flere.
– De har sagt ja, du skal få være med en gang. Men de er opptatt av at de testene skal treffe flest mulig kunder som på en måte er mer aktuelle. Jeg er både for liten og jeg holder til på Haugalandet.
Karmøybuen tror de som lager testene tenker at de må ta med de produsentene som har kapasitet, og som er store nok til å tåle terningkast som fem eller seks.
– Hvis jeg skulle vært så «uheldig» og fått terningkast seks, så har ikke jeg sykler som jeg kan serve hele Norge med likevel. Ja, eller du kan jo få terningkast en eller to også, for den del. Det vet vi jo ikke.
Livredderen
Elsykkel-entusiasten fra Karmøy er opptatt av hvor bra han kan lage ting.
– Jeg må lage det bedre enn noen andre, for ingen har hørt om North.
Derfor upper han gamet. Men samtidig er Simonsen opptatt av å holde seg innenfor en kostnadsramme.
– Joda, det er ikke noe problem å lage noe som er tusen ganger bedre, men hvis det koster tusen ganger mer så får du ikke solgt det igjen.
– Har du fått mange klager?
– Aldri hatt en klage på elleve år. Men bruktbiler, elsparkesykler og elsykler er det folk klager mest på.
Simonsen ringte egenhendig Forbrukertilsynet for å spørre om det var noen klager registrert på North, men det var det ikke.
– Damen jeg snakket med sa at det var helt unikt. Jeg spurte om jeg kunne skryte av det, og det kunne jeg absolutt: «Men får du en klage kan du ikke få lov til å bruke det i markedsføringen mer».
Men Simonsen lever stort sett av jungeltelegrafen. Det blir lite ren markedsføring, mest bare datteren på 17 som styrer i sosiale kanaler.
– Men kommer det folk på døra da fordi noe har gått i stykker?
– Nei, ikke til dags dato.
Eller det vil si i 2013 banket det på hjemme hos familien Simonsen.
En sambygding med kols sto utenfor. Da han kjøpte seg motorisert sykkel hadde han ikke sykla på 20 år. Det hadde han ikke hatt pust til.
– Han hadde med seg en blomst til meg og sa: «Jeg vil bare takke deg, for jeg har fått et nytt liv etter at jeg fikk den elsykkelen».
Norske elsykkel-produsenter
Tallet i parentes er året de startet opp med elektriske sykler.
- North Bikes (2012) – lager 200 elsykler i året
- DBS – (2013) – lager 4.500 elsykler i året
- Elife (2015) – lager 400 elsykler i året
- Birk (2015) – lager 1.500 elsykler i året
- Buddy Bike (2015) – lager snart 500 elsykler i året
Listen er ikke uttømmende. Det finnes noen flere norske elsykkel-produsenter, men Elbilforeningen fikk ikke svar på fra alle.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
