Niende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur: Vil smake vann i Voss – uten å betale
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Våre elbil-musketerer begynner å bli tørste, og har hørt det skal være vann i Voss …
Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.
Følg med her på elbil.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.
De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.
Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.
Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:
De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:
Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:
Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:
Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.
For plutselig kjørte de gokart og opplevde eksistensielle utfordringer på et akvarium i Nord-Tyskland:
Så sladdet gutta boys farvel til den tyske stat, kjørte gjennom Danmark på rekordtid og følte de levde farefullt – dypt inni de svenske skoger:
Fra de svenske skoger til Norge og etter hvert Vestlandet: Utenriksdekningen er over, og nå har sågar våre tre venner blitt fem:
Men nei og nei, hva har egentlig våre ferske elbilvenner rotet seg bort i her? Noe er de blitt utsatt for, men vi røper ikke hva …
Her kommer den niende uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingens ferd:
Vil til Voss etter vann
Vi våkner forslåtte og fornøyde etter surfedebuten i den flotte dalen – eller viken – Ervik.
Emil Dag Natvig har vondt i rumpa etter et stygt fall på rullebrett. Hamza Shah skal kjøpe surfebrett når han kommer hjem til Oslo, og Tord Kinge kribler i både fingre og tær for å ta et nytt greip om veien.
Destinasjonen vi har tenkt oss til er tydeligvis et knutepunkt i disse fjellete trakter. Nemlig Voss.
Jepp, stedet med vannet. Og vi ville smake uten å betale.
Det viste seg at vår venn Aksel Kopperud, som straks skal mønstre på vår lille elbilgjeng, befinner seg i Voss om kun få timer.
Her gjaldt det å smelle på alle elektriske sylindere og la Maud løpe løpsk lik en langhalset lama.
ElbilAppen, eller vår elbiltemmende rodeoklovn av en sjåfør, sørget igjen for at vi ikke sto øverst i en bekk uten støvler.
Eller strøm på batteriet. Vi ladet i Skei, og atter en gang spiste vi som etterkommere av konger.
Pølsebiter, egg, bacon, potetas og juice. Nærmere frokostgudene kommer ikke havbanka nisser i nydelig elbil.
Hamza Shah ser unødvendig lenge ned i den lille mannevesken han alltid har over brystet og trekker etter hvert ut en gjenstand alle i elbilgjengen har blitt godt og bedre kjent med. Nemlig kortstokken.
På Vestlandet er det nemlig slik at det kan bli en del fergeturer, og med elbil må man lade her og der.
Det er derfor kjempegunstig å ha en liten pakke med femtito spillkort med forskjellige farger og verdier. Våre gnissende korthoder bryner seg bare på ett turoverspennende spill. Nemlig «Boms og president».
Et par runder etter er Maud full av ny strøm og vill kjørevilje og gutta slenger seg ut i turen mot Voss.
«Dette er en kjøretur jeg virkelig vil anbefale på det varmeste», utbryter Hamza Shah midt i bilturen.
Glisegjengen nikker andektig, mens Mauds nydelige stemme synger Grieg til de majestetiske fjellene.
Vi aner ikke hvor vi er. Vi bryr oss ikke. Dette er helt konge.
Vi tenker på Edvard Grieg som satt for seg sjæl og skribla noen merker og tegn på noen blanke ark. Han hadde nok en kul hjerne, for disse rare markeringene ble til slutt god morgenstemning.
«Tenk når de spilte dette med et samla orkester for første gangen, da. De må ha visst at de lager noe helt spesielt», melder Sjur Vatne Brean.
Det er nesten for mye å ta innover seg når man bare er gutter på ferie.
Møte med politiet
Maud ruller etter hvert opp mot Voss stasjon som en tiger sniker seg innpå sitt bytte.
Hun har fått ferten av enda en elbilmusketer, og den sjansen lar hun ikke glippe. Maud skal til å bykse frem fra veien å overraske hennes soon to be passasjer, men stopper rett før.
Det viser seg nemlig at vår påmønstrende venn Aksel Kopperud snakker med politiet.
Da er det kanskje dumt å være bajas med Maud.
For oss sier det seg selv at politiet ikke har en høne å plukke med Aksel. Han er god som dagen er lang, og det viste seg at vi hadde helt rett.
Det eneste problematiske hadde vært en naken fyllik på bussen som hadde interagert med vårt nye kjære baksetemedlem på en truende måte.
Aksel syns det går fint, sier hadet til politiet med doble fingerguns (hans signatur move) og løper bort til verdens flotteste bil og elbil: Maud Rite!
Den ville jakten på Vossavannet
Fra Voss går turen til en liten, og da mener vi liten, hytte vi har leid for nattely fra Airbnb.
Hytta ligger ikke så langt unna Voss og har ikke innlagt vann. En liten bummert å ikke ha Voss-vann i springen, men at vi skulle snyte flaskevann-overherrene var det ingen tvil om.
Vanngutta løper raskere enn fossen ned til en nærliggende elv og drikker og drikker og viser fingeren opp til de kapitalistiske overherrene på Vossvanns svevende kontorer.
Alle ler ondskapsfullt, fulle av skadefryd og går ekstremt utørste opp igjen til den knøttlille hytta. Tord Kinge tar på seg Frankenstein-kostyme for å poengtere at det ikke er vi som er monstrene.
Neste dag har vi planlagt å stå sidelengs på planker igjen. Men hvor? Og får vi det til? Fortsettelse følger…
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!