Les vår test der vi går tett på de ulike utgavene av Tesla Model Y: Klassens beste – uansett billigst eller dyrest
Tesla Model Y er soleklart best i klassen på alt fra bagasjerom til rekkevidde – uansett om du velger billigste eller dyreste variant. Her tester vi hele Y-spekteret.
Tesla Model Y har, siden den kom sensommeren 2021, vært selve målestokken for mellomstore familiebiler.
Den er 4,75 meter lang, men byr på mer plass til folk og bagasje enn det ytre skulle tilsi.
I år (2023) er dessuten prisene nedjustert med opptil 120.000 kroner. Men den billigste er faktisk blitt litt dyrere.
Prisdropp satte i gang et skred i bilbransjen
Det betyr at Model Y nå varierer mellom snaut 432.000 kroner – for rimeligste med bakhjulsdrift og minste batteripakke – og 562.000 kroner i sportsligste Performance-utgave med det største batteriet.
Hvorvidt dette bildet står seg, er umulig å si noe om. Grunnen er naturligvis en lang rekke nedjusterte priser, hos konkurrenter, som fulgte i kjølvannet av Teslas første prissprell i vinter:
Det som uansett er klart er at Norges mest vanlige Tesla-farge – hvit – ikke lenger skal være standard og uten pristillegg.
Fra nå er det en mørk sølvgrå kulør som er den nye standarden, selv om den norske konfiguratoren ikke er endret ennå.
Model Y-tester av alle slag
I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste testinntrykkene fra de forskjellige modellutgavene.
Det vi kan fastslå allerede her, er at den enkleste modellen med bakhjulsdrift er rasende energieffektiv i bruk.
Den har en batteripakke på 57,5 kilowattimer (kWt) til kjøring, og WLTP-rekkevidde på 455 kilometer utstyrt med standard 19 tommer store hjul.
Den var ikke langt unna å være den mest effektive bilen vi har testet på den faste landeveisrunden vår.
Hyundai IONIQ klarte seg i 2016 med 1,02 kWt på mila på samme runde, noe kun Volkswagen e-up har slått så langt.
Men begge disse er mye mindre og lettere enn Model Y.
De to andre utgavene, med firehjulsdrift, skal ha 75 kWt disponibelt. Long Range gir WLTP på 533 kilometer (med 20-tommere), mens Performance (21″) kutter til 514.
Tesla Model Y – RWD/Long Range/Performance – oppsummert:
Tre pluss
- Kvikke kjøreegenskaper
- Romslig, vesentlig bedret nyttelast
- Kan trekke tung tilhenger
Tre minus
- Høy ladeeffekt er forbigående
- Litt for stivt understell for enkelte
- Vind- og hjulstøy (avhenger av hjul- og dekkdimensjon)
Performance har også de største hjulene standard (se detaljer nederst i artikkelen).
Alle modellversjoner er testet, til alle årstider, i flere dueller, på bane og med campingvogn.
Ja, vi har til og med overnattet i den. Hvordan det gikk kan du se i videoen under:
Den mest digitale av dem alle
Tesla har i en årrekke utmerket seg med at det meste av betjening skjer via berøringsskjermen, og Model Y er naturligvis ikke noe unntak.
Det gjelder eksempelvis også justering av rattet, i dybde og høyde. Via menyvalg på skjermen aktiveres scrollehjulene på rattet.
I praksis er de eneste manuelle betjeningsmulighetene varselblink (i taket), samt åpning av dører og vinduer. Når du blir vant til det, føles det veldig enkelt og greit at resten er samlet på skjerm.
Det kan eksempelvis diskuteres om vindusviskere bør betjenes via fingertupp på skjerm, noe Tesla også har fått kritikk for.
Eller at 2023-modellene mangler en skikkelig parkeringssensor. Se hele testen av nettopp dette – med video – under:
Men liker du digital bil, liker du gjerne også Tesla. Vel å merke dersom du ikke føler deg fremmedgjort av at tradisjonelt analoge funksjoner også er å finne på skjermen.
I all sin minimalisme er førerplassen oversiktlig, og det er satt av stort volum til oppbevaring – i to avdelinger – i midtkonsollen.
Model Y har svært god beinplass i baksetet. En av grunnene er at forsetene står på stylter, i den forstand at de er løftet betydelig opp fra gulvet for å rime med det forhøyede karosseriet (Model Y deler plattform med langt lavere Model 3).
Dermed kan føttene skyves godt innunder forsetene.
Ikke minst er det overraskende god takhøyde, selv for de høyeste i vår testteam.
Den generelle sittekomforten er god, med elektrisk justering i retningene som trengs foran. Vi fornemmer likevel at polstringen i setene i den billigste bakhjulsdrevne varianten er noe mykere enn i de to andre utgavene, og dermed gir noe mindre støtte.
Men dette kan være bare en fornemmelse.
Model Y vinner dessuten på bredden i baksetet. I tillegg til de to barnesetene vi alltid bruker i test, kan en voksenperson også sitte i midten – med 45 centimeter til overs mellom setene.
Se bildekarusellen under:
Mengder av plass til bagasje
Vi har ennå til gode å se et eksakt bagasjevolum fra Tesla, med setene oppe.
Men et dypdykk i eiermanualen opplyser at frunken rommer 117 liter, og bagasjerommet med alle setene oppe rommer 854 liter. Dette tallet må nødvendigvis inkludere den svært nyttige brønnen under gulvet.
Med setene slått ned skal Model Y klare å sluke hele 2.041 liter. Dette gjelder uansett hvilken versjon du velger.
Bagasjehylla forekommer oss fortsatt en tanke ufullendt, men er vesentlig forbedret siden de første årene med Model S.
Den bør imidlertid gjøre nytten for å holde lasten på plass, og kan brettes delvis.
Og altså: Ingen konkurrenter er i nærheten av å tilby like mye bagasjeplass som denne bilen gjør.
Oppjustert nyttelast
Nytteverdien av plassen har også økt betraktelig etter at nyttelasten ble oppjustert fra rundt 380 (ved lansering) til 451 kilo (gjelder RWD og Long Range AWD-utgavene).
Da vi testet Performance-utgaven høsten 2022 ble tallet oppgitt til 562 kilo, men dette er siden nedjustert til 450.
Det holder for mange familier, men betinger selvsagt at ikke samtlige fem passasjerer veier 90 kilo.
Tesla Model Y kan, uansett utgave, trekke 1.600 kilo på tilhengerfestet. Du kan i tillegg laste inntil 75 kilo på taket.
Førstnevnte er godt over gjennomsnittlig bra, mens taklasten ligger på normen.
Lavest forbruk med bakhjulsdrift
I Tesla Model Y, både Performance- og Long Range-utgavene, er det en batteripakke med 75 kilowattimer (kWt) tilgjengelig til kjøring.
Eksakt bruttostørrelse er ikke oppgitt, men det meste tyder på mellom 78 og 80 kWt.
Dersom du har et løpende strømforbruk på 1,5 kWt/mil sommerstid, har du altså en aksjonsradius på +/- 500 kilometer.
Vi gjennomførte forbruksmåling på den faste landeveisrunden under ganske optimale forhold. Bilene kjørte i følge, og fartsgrensene ble som vanlig overholdt.
Det resulterte i en gjennomsnittsfart på 69 km/t langs den snaut 150 kilometer lange runden.
Tesla Model Y RWD endte med lave 1,13 kWt/mil, som tilsier at vi burde nærmet oss 50 mil med ellers lik kjøring:
Forskjellen i forbruk må først og fremst tilskrives at den rimeligste kun har bakhjulsdrift, og at den dessuten rullet på 19-tommer store hjul.
Long Range-utgaven var utstyrt med bredere 20-tommere med lavere profil (se detaljer nederst).
Tesla Model Y Long Range AWD har ikke kontinuerlig firehjulsdrift. Likevel innebærer de to motorene noe økt forbruk. Se forbrukstabellen under:
Oppsummert satte Long Range-utgaven til livs omtrent 13 prosent ekstra, med hovedgrunner i firehjulsdrift, høyere egenvekt og tyngre / bredere hjul.
Det burde likevel holdt til å overgå den oppgitte WLTP-rekkevidden med 19-tommer store hjul, nemlig 565 kilometer.
Under testen på motorveien, i 100 faktiske km/t, økte forbruket jevnt og forutsigbart på begge biler:
- Model Y RWD: 1,30 kWt/mil (opp 15 prosent mot landevei)
- Model Y Long Range AWD: 1,49 kWt/mil (opp 16,4 prosent mot landevei)
Lite vektforskjell
Forskjellen i vekt mellom de viste seg imidlertid å være nesten forbausende liten.
Long Range kom ut med 1.980 kilo ved innveiingen på trafikkstasjonen, mens den bakhjulsdrevne landet på 1.910 kilo.
Altså ikke større enn en snau standardfører etter Statens vegvesens definisjon, til tross for at den bare har én motor / drivenhet.
Begge var litt lettere enn oppgitt i vognkortet, noe som selvsagt kan skyldes vektas feilmargin.
Forklaringen er først og fremst å finne i litiumion-batterikjemien. Katoden i det største batteriet (Long Range / Performance) består av legeringer av litium, nikkel, mangan og kobolt (LiNiMnCoO2, forkortet NMC).
Særlig i Kina har bruken av batterier basert på litium-jernfosfat (LiFePO4, forkortet LFP) eksplodert, og det er også denne kjemien vi finner i den bakhjulsdrevne varianten. Batteriene er billigere enn NMC, men de er samtidig tyngre og har lavere energitetthet (i tillegg til at de er mer temperaturfølsomme).
Alt i alt betyr det at en bil med LFP-batteri blir tyngre enn tilsvarende med NMC dersom rekkevidden skal matche.
Godkjent lynlading
Dersom du har tilgang til en såkalt V3-superlader (eller annen lynlader) er teoretisk makseffekt 250 kW for Performance- og Long Range-utgavene.
Tilsvarende for den bakhjulsdrevne med mindre batteri er 170 kW.
Våre tester viser imidlertid at makseffekten er raskt forbigående, og at batteritemperaturen skal være optimal for at du får se den.
I de siste testene vi har gjort, i bra sommervær, viste det seg at batteripakkene ville ha forvarming selv ved lading i +/- 20 grader.
Det igjen forteller at Tesla vil ha en batteritemperatur på minimum 30 grader for å levere maksfart.
Også her kunne Tesla vært best i klassen, og gitt oss denne temperaturen på skjermen, men gjøres dessverre ikke.
I de to seneste testene gjennomførte vi lading fra 10 til 90 prosent på den samme Tesla-superladestasjonen på Liertoppen.
Vi startet med Long Range-utgaven, som har en teoretisk makseffekt på 250 kW.
Her tok det snaut 33 minutter å lade fra åtte til 80 prosent. Det ville gått enda raskere med varmere batteri, siden vi ikke var i nærheten av å nå makseffekt (høyeste registrerte effekt ble 207 kW).
Gjennomsnittseffekten over ladeforløpet ble 102,6 kW. Som vanlig fortsatte vi lading til 90 prosent, for å registrere hvor stor nedtrappingen av effekten ble.
Konklusjonen ble som vanlig: Stopp ved 80 prosent dersom du ikke absolutt trenger mer. Effekten vi opplevede ved da vi sluttet å lade var magre 34 kW.
Noen dager senere fulgte vi opp med den bakhjulsdrevne og billigste utgaven.
Her ble ladetiden i normalintervallet 10 til 80 prosent 26,5 minutter.
Til tross for at bilen maste om for lav batteritemperatur fram til ladestatus hadde passert 35 prosent, var makseffekten forbi det oppgitte (170 kW) helt i starten.
Deretter var den løpende effekten forbausende jevn opp til 50 prosent.
Igjen hadde det i prinsippet vært fornuftig å runde av ved 80 prosent, men vi registrerte faktisk fem kW høyere effekt ved 90 prosent enn på Long Range-utgaven.
Når vi så sammenligner ladekurvene for de to bilene, kommer det altså noen interessante observasjoner:
Long Range-utgaven var aldri i nærheten av å nå makseffekt, til tross for sommerlig temperatur. Den bakhjulsdrevne nådde forbi oppgitt maks, til tross for beskjeden om at batteripakken også her var for kald.
Det mest interessante er at ladeeffekten ved 50 prosent var nesten identisk. Derfra og ut var faktisk den bakhjulsdrevne billigutgaven et hestehode foran på effekt.
Uansett hvordan vi snur på det, leverer Tesla Model Y på ladefart.
Vinterstid oppleves det dessuten mer naturlig å bruke forvarmingsmuligheten, som aktiveres ved å navigere til superladestasjonen man ønsker å benytte.
Men den kanskje største fordelen ved å bruke superladestasjonene er nettopp prisen.
Alt inkludert endte pris per kilowattime på 3,15 kroner ved disse ladeøktene.
Lynkjapp eller bare (veldig) rask
Model Y gir god valgfrihet på ytelser. Performance går utenpå ethvert hverdagsbehov med sine 3,7 sekunder fra 0-100 km/t, mens toppfarten er 250 km/t.
For norske forhold er dette i praksis uinteressant for de fleste, med mindre du har en bane i nærheten.
Long Range-utgaven skilter med fem sekunder på samme sprint, mens den bakhjulsdrevne bruker 6,9.
Det betyr at alle tre har fartsressurser i massevis, og at det ikke er noe problem å foreta trygge forbikjøringer.
Prislappen skiller seg forresten ikke så mye fra Long Range-utgaven heller, slik situasjonen er sommeren 2023.
Dermed blir det i praksis et spørsmål om man ønsker det lille ekstra av rekkevidde og litt mindre stivt understell.
Generelt skarpe kjøreegenskaper
Vurdert etter generelle kjøreegenskaper er det ikke stort som skiller de tre versjonene.
Styrefølelsen er skarp på alle tre, og formidler god kontakt med underlaget.
Fjæringsoppsettet er generelt stramt, men med et par ekstra knepp på Performance-utgaven. Chassiset henger godt med på notene, men det går ut over komforten ved passering av brå ujevnheter.
Hvis du er følsom på dette, er Model Y Performance neppe bilen for deg.
Styrefølelsen er direkte – og tung – til et nivå som gjør at du bør verdsette nettopp det. Hvis ikke kan bilen fort endre retning ved ubevisste svingutslag.
Vi fornemmer dessuten noe bedre balanse i de firehjulsdrevne utgavene enn i RWD-innstegsmodellen. Ikke helt overraskende, men vi mangler testinntrykk av den bakhjulsdrevne på vinterføre.
Den vil naturligvis også ha dårligere framkommelighet på krevende føre.
Konklusjon: Praktisk og morsom valgfrihet
Model Y Performance er en bil som krysser av for en lang rekke ulike egenskaper. Du trenger ikke forsake praktiske egenskaper selv om du ønsker en svært kjøreglad og sportslig orientert bil.
Ytelsene i Performance-utgaven gjør narr av det meste annet, og den tåler en tur på lukket bane. Samtidig som den fungerer utmerket som familiebil.
Enkelt oppsummert er det stor stas å kjøre den, dersom du setter pris på tung, direkte styring og tilbakemeldinger fra underlaget.
Men den noe rimeligere utgaven, kalt Long Range AWD, byr på mer rekkevidde og bedre komfort.
Ytterligere 130.000 kroner ned får du den enkleste utgaven med bakhjulsdrift og 70-100 kilometer mindre rekkevidde. Kun én elmotor, men likevel slett ikke treg.
Salgstallene i 2023 forteller egentlig alt om hvordan det norske markedet oppfatter denne modellen. Model Y byr rett og slett på mye for pengene.
Ingen bil på tilsvarende størrelse har så mye bagasjeplass, og med 70 kilo ekstra nyttelast siden lanseringen i 2021, øker den praktiske verdien for familiebruk.
Ikke minst har Model Y meget bra varmepumpeteknologi, hvis hjerte er den såkalte Octovalve – som bidrar til det vesentligste av varming og kjøling.
Denne teknologien bidrar til mer effektiv oppvarming vinterstid, og dermed mer rekkevidde.
Ikke helt uvesentlig i et vinterklima som vårt.
