Reisebrev fra elbilferie i Sverige: Med Polestar til polarsirkelen
LADESTOPP: Robert Lind og hunden Bobbie tra en velfortjent luftetur mens familens Polestar 2 Performance tilføres strøm til veien videre. Alle foto: Eddie Ingebrigtsen
Etter rundt 140 mil, fire ladinger og mye brus, junk-food og kaffe, er familien Lind/Ingebrigtsen fremme i Pajala.
| Oppdatert
For en drøy uke siden fortalte vi historien om samboerparet Eddie Ingebrigtsen (37) og Robert Lind (34), som sammen med sønnen Sondre (7) og hunden Bobbie (6) gjorde seg klare for sin første elbilferie.
Nå er gjengen fremme ved reisens må – Pajala i Nord-Sverige. Under kan dere lese familiens reisebrev fra turen nordover.
—–
Vi har mange ganger kjørt de ca 140 milene fra Oslo til Pajala, både på vinteren og sommeren. Men alle gangene har vi brukt vårt dieselmonster, en Volkswagen Passat fra 2014, til å frakte oss mot polsirkelen. Vår e-Golf har stått i garasjen hjemme.
I år hadde vi ingen Passat å lene oss på, og e-Golfen ble i vinter byttet ut med en Polestar 2, med performance-pakke. Dieselmonsteret er altså byttet ut med en monstermaskin av en bil, med 478 hestekrefter.
Pajala er en liten by så langt nord du kommer (nesten) i Sverige. Pajala har fostret langrennsstjerna Charlotte Kalla, som har vunnet tre OL-gull og tre VM-gull. Pajala huser også forfatteren Mikael Niemi, som blant annet har skrevet bestselgerboken «Populærmusikk fra Vittula».
Vi har hørt mange skrekkhistorier om lademuligheter i Sverige. For oss som bor i Norge, og spesielt i Oslo, er det helt ubegripelig at vårt naboland ligger så langt bak Norge når det kommer til elektrifisering av bilene. Det blir jo komisk når vi selv har kjøpt en svensk Polestar 2.
Reisen til Pajala er nøye planlagt, for det har jeg hørt er en god idé. Det finns jo mange ulike apper som kan hjelpe til med dette, og vi har tatt i bruk ABRP (A Better Routeplanner) og Ladeklubben-appen til Elbilforeningen.
KLARE FOR TUR: Robert Lind (til venstre) og Eddie Ingebrigtsen. I baksetet sitter sønnen Sondre (7).
Vi sørget for at ladebrikken var oppdatert, og appene fortalte oss nøyaktig hvor vi skulle kjøre, hvor laderne var og hvor lenge vi trengte å stå der før vi kunne kjøre videre. Fantastisk!
Polestaren ble pakket med bagasje, hund, ett barn og to voksne, og batteriet ble ladet til 100 prosent før avreise. Eventyret var i gang!
Første ladestopp var Torsby i Värmland. Det er ca 2 timer og 15 minutter fra Oslo (165 km). Passer jo perfekt med inntak av lunsj. Ved en Coop-butikk stod det én lader som skulle gi oss 150 kW. Ja, vi har lært oss at kW på en måte er «bredbåndshastigheten».
Da vi kom frem var det kø, men den ene etter den andre ga opp forsøket på å få til lading. Men vi spiser jo utfordringer til frokost – så dette løser vi, sa vi til oss selv.
Laderen på Torsby skulle vise seg å være særdeles kranglete. Ingenting fungerte. Ladebrikken kunne vi bare drite i, for den var ikke denne maskinen interessert i. Appen ble lastet ned, men funket heller ikke. QR-koden ble scannet – og visakortet ble registrert, men alt lyste rødt. Ikke pokker om bilen ladet.
Vi var på nippet til å gi opp da Robert forsiktig stod der og «jokket» på kabelen (om det er lov å si), og svisj-svosj – bilen ladet! Halleluja!
Det bør sies at på vei ut fra parkeringsplassen fikk vi øye på en haug med Tesla-lader, som visstnok også var åpne for «vanlige» el-biler. Beslutningen om å laste ned Tesla-appen ble tatt i dette øyeblikket.
Etter inntak av lunsj og lading satte vi kursen mot Mora i Dalerna (155 km) og til en lader fra «Bilmetro». Her var det egentlig mye de samme problemene: ikke-fungerende ladebrikker, nedlasting av apper, og så videre.
Men litt god gammeldags «jokking» løste alle problemer, også her. Ved denne laderen var det en McDonalds cirka 200 meter unna. Vi satte kursen dit ved hjelp av beina.
Bilen ble ladet til 90 prosent og kursen ble satt mot Sundsvall (299 km). Her hadde vi booket hotell, og kom fram med ca 20 prosent «på tanken». Ingen ladere ledig i kjelleren, men tidlig på morgenen fikk jeg flyttet bilen og plugget inn i en lader – slik at bilen ladet mens vi inntok en bedre hotellfrokost.
Den laderen var ikke stort bedre enn om vi hadde ladet bilen med en fyrstikk.
I Sundsvall fikk vi vårt første møte med en av Teslas superladere, og det fungerte helt utmerket. Bilen ble ladet til 90 prosent, og hund, voksne og barn satte kursen mot neste ladestopp – Umeå!
Pizza før Pajala
I Umeå (263 km) hadde vi null problemer, takket være Elon Musk. Tesla-lading rett utenfor Max Burger. Kunne ikke vært bedre! Både mennesker og bil fikk fylt opp tanken, og ferden mot Luleå (264 km) gikk som en lek.
Vi ble guidet til en lader som visstnok skulle gi 150 kW. Vi ante ugler i mosen når vi svingte inn på en stor og øde grusplass, med én lader. Her funket ladebrikken for første gang! Hurra!
Men effekten var ikke 150, for å si det sånn. Knapt 30. Det tok rett og slett for lang tid, så vi fant en annen lader i mer sentrale strøk, som ga oss mer fart i slangen. Også her funket ladebrikken!
Ved denne ladestasjonen, Storhede i Luleå, sto det en pizza-minibank. Ja, du leste riktig. Man bestilte ønsket pizza på en skjerm, og tre minutter senere kom den ut av maskinen; som penger i en minibank. Pizzaen var god – og ble vår middag!
Med 80 prosent på tanken satte vi kursen mot polarsirkelen og, Pajala. Drøye 2,5 timer (216 km) i bil til, så er vi fremme. Det finnes, så langt vi kunne se, ingen lademuligheter på veien fra Luleå til Pajala, med mindre du kjører Tesla. Da kan du lade bilen i Töre. Disse laderne var imidlertid ikke åpnet for oss vanlige folk.
I midnattssolens vakre lys, og sikksakk-kjøring mellom reinsdyr og elger langs veien, kom vi oss til Pajala.
Etter rundt 140 mil, fire ladinger – og en hel del brus, godteri, junk-food og kaffe, var vi fremme.
Vi hadde nok klart å komme oss til Pajala med færre ladinger, men vi valgte en trygg måte, og ladet der vi kunne og ikke alltid når vi måtte.
På vei hjem føler vi oss tryggere, og det føles godt å vite at det – tross alt – ikke er noe problem å kjøre elbil i Sverige. Ja, det er langt mellom laderne, og det er ikke alltid enkelt å forstå hvordan man skal manøvrere mellom apper, QR-koder og allskens greier.
Vi håper det blir lettere etter hvert. Sett inn kabel, og betal med bankkort. Fiks ferdig. Det hadde gjort livet enklere for oss.
Jeg tror nesten vi har brukt like lang tid på fikling med alt mulig teknisk som vi har brukt på effektiv lading.
Nå håper jeg Sverige får litt mer fart, og bygger ut lademuligheter – også i grisgrendte strøk. Det er jo kun da folk her oppe i nord kommer til å kjøre elbil. Enn så lenge sverger de til sine dieselbiler, forståelig nok.
Avslutningsvis må jeg skryte av vår fantastiske følgesvenn, Polestar 2. Dette er en fantastisk bil – som gjør at de kjedelige veiene blir morsommere. Ja, vi ble selvsagt trøtte – men ikke på samme måte som vi ble i Passaten. Polestar 2 er både en «feriebil» – og en «racerbil». Også er «tanklokket» på riktig side – når bilen kjøres inn til Teslas fantastiske superledere.
Hvor mye kostet denne reisen? Jo: totalt ladet vi for 775 kr. Noe som tilsvarer ca 5,5 kr pr mil. Men om vi regner med tiden vi fikk til innkjøp (og inntak) av burgere, pizza, godteri osv. mens bilen ladet, kan det tenkes at det ikke ble så billig likevel?
Nå blir vi i Pajala i ti dager, og vi vet at returen til Oslo kommer til å gå bra med hensyn til lading.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
