Elbilforeningens vintertest 2023: Må du ha firehjulstrekk for å komme deg opp bakken?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi har testet fremkommelighetens yttergrenser under årets vintertest – med ulik hjuldrift.
Tre fjerdedeler av elbilsalget i 2022 var SUV-varianter, og 68 prosent hadde trekk på alle fire hjul, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Men firehjulstrekk krever en ekstra elmotor. Høyere karosseri og bakkeklaring gir mer luftmotstand, noe som igjen øker forbruket og reduserer rekkevidden.
Så, trenger du egentlig en høy firehjulstrekker?
I denne saken har vi testet SUV-en BMW iX1 mot lavere biler med tohjusdrift – alle med i Elbilforeningens store vintertest 2023 – og sett nærmere på hvordan hele bøtteballetten klarer brasene i krevende terreng.
«Puslete bakke», sa du?
Ved første øyekast så ikke den 50 meter lange bakken for testing av fremkommelighet på testsenteret Lapland Proving Ground i Finland verken særlig krevende eller fryktinngytende ut.
Selv om det hadde snødd mye de siste dagene og løssnøen lå, ja nettopp, løst på bakken, tenkte vi:
Blir det noe futt i denne testen?
Med nye dekk, nye biler og gode antisklisystemer, gikk vi inn med stor tro på bilene: Denne bakken skal forseres greit – selv uten trekk på alle fire hjul.
Vi skulle ta grundig feil.
Fordi bakken ikke var spesielt lang og ikke spesielt bratt, ville vi utfordre bilene ved å stille dem helt nederst og starte derfra.
Vi hadde altså ikke noe fart eller moment inn i bakken. Taktikken var heller å krabbe sakte opp ved forsiktig bruk av gasspedalen.
Modus-kandidater
Bilene ble kjørt med elektronisk stabilitetskontroll påskrudd. Ekstrafunksjoner à la «snø-modus» var i utgangspunktet skrudd av.
Om, eller når, bilen ikke kom seg videre, skulle vi forsøke å fortsette opp bakken enten ved å skru på snø-modus, eco-modus – eller skru av elektronisk stabilitetskontroll (ESC) eller lignende.
Hva er elektronisk stabilitetskontroll?
- På engelsk har elektronisk stabilitetskontroll, eller Electronic Stability Control (ESC), mange ulike navn. Noen eksempler på dette er Electronic Stability Program (ESP), Dynamic Stability Control (DSC), eller Vehicle Stability Control (VSC).
- Mange navn, men prinsippet er det samme: Systemet griper inn om man sklir eller får skrens. Systemet gjør dette ved å kontrollere motorkraft og bremsene i et forsøk på å få grep i underlaget igjen, slik at bilen ikke sklir av veien eller over i motsatt kjørefelt.
- Påkoblet ESC-systemet er gjerne antispinn TCS (Traction Control System), som skal forhindre hjulspinn ved å redusere motorens turtall. Ved å gå ned på turtallet skal man kunne gjenvinne kontakt med underlaget. Dette er spesielt nyttig når man trenger hjelp til å komme opp en bakke.
Testbilene i årets vintertest er:
- Nissan Ariya (forhjulsdrift)
- Kia Niro EV (forhjulsdrift)
- Renault Megane E-Tech (forhjulsdrift)
- MG4 (bakhjulsdrift)
- BMW iX1 (firhjulsdrift)
Nissan Ariya FWD 87
Japanske Nissan Ariya har forhjulstrekk og vinterdekkene Continental VikingContact7.
Etter noen turer på snødekt vinterbane fikk vi inntrykk av at bilen raskt slapp taket og understyrte kraftig. Dette kom også til syne i bakketesten.
Ikke mange meterne gikk før Ariya spant og slapp taket.
Bilen har snømodus, en modus som skal gjøre at man har ekstra grep på snø ved å redusere motoreffekten sendt til hjulene.
Men selv med snømodus på, satt vi fast.
Vi fikk tips om at det være en idé å sette bilen i «øko-modus» dersom du sitter fast. Med øko-modus reduseres motoreffekten, noe som kan bety at du enklere får grep på underlaget.
Selv med øko-modus på hadde vi ikke sjans til å komme oss videre opp bakken. Men til tross for at bilen ikke kom lengre opp bakken, opplevde vi ikke bilen som utrygg da den spant.
Bilen har bakkestartassistent slik at den ikke sklir ukontrollert bakover, men stopper opp straks du slipper gasspedalen.
Kia Niro EV
Sørkoreanske Kia Niro EV har, som Nissan Ariya, forhjulstrekk.
Men til forskjell fra Ariya har Niro de finske vinterdekkene Nokian Hakkapeliitta R3. Disse dekkene var med andre ord på hjemmebane.
I tillegg har Niro snømodus. Dette må vel bli bra?
Niro kom lengre enn Ariya, men var langt unna å klare hele bakken.
Noen metere lengre klarte den, men vi merket ikke forskjell med eller uten snømodus på. Ingen åpenbar hjemmebanefordel her, altså.
På samme måte som Ariya har Niro bakkestart-assistent, slik at bilen stopper når man slipper opp gasspedalen uten å begynne å trille bakover. Det opplevdes som trygt.
Renault Megane E-tech
Franske Megane har samme oppsett som sørkoreanske Kia Niro EV: forhjulstrekk med finske dekk.
Vi hadde høye forhåpninger før bakketesten fordi Megane oppførte seg svært godt og forutsigbart på isdekte veier med varierende underlag på vei til testsenteret i Finland.
Men bilen begynte å spinne og miste grepet etter bare noen meter, om enn noe lengre opp enn de to foregående bilene vi testet.
Megane har ikke snømodus, og det hjalp heller ikke å skru på øko-modus for å komme lengre opp.
Bilen stoppet forutsigbart ved hjelp av bakkestart-assistenten da vi ga opp klatringen.
MG4
Kinesiske MG4 er testens letteste bil med kun 2.133 kilo i totalvekt.
Den har riktignok minst dreiemoment av alle bilene (250 Nm), og deler effekt med Niro (150 kW / 204 hk). Dette er de to bilene med lavest effekt under årets vintertest.
MG4 er testens eneste bakhjulsdrevne bil, og har Continental VikingContact7 som dekk.
På 90-tallet var bakhjulsdrevne biler synonymt med uforutsigbare kjøreegenskaper – spesielt om vinteren. Inn mot århundreskiftet kom stadig flere biler med forhjulsdrift, som heller understyrte enn overstyrte.
Understyring er enklere og mer forutsigbart å hanskes med enn overstyring.
I tillegg har de fleste biler motoren foran – som gir bilen vekt og mer tyngde mot bakken.
Det kan gi bedre grep. Derfor ser man at de aller fleste tohjulsdrevne biler i dag har forhjulsdrift.
Men med moderne systemer ser man også at flere og flere biler blir levert med bakhjulsdrift. I tillegg har motorens plassering mindre å si for en elbil fordi en elmotor veier langt mindre enn en forbrenningsmotor.
Batteripakken er i tillegg gjerne jevnt fordelt under bilen og gir en jevnere vektbalanse enn tidligere.
MG4 gjør våre fordommer mot bakhjulsdrevne biler til skamme. Den gjør det nemlig best av alle tohjulstrekkerne.
Den kommer lengst opp bakken, selv om stabilitetskontrollen er nokså konservativ. I motsetning til de andre bilene, som i større grad reduserer effekten når man spinner, lar kineseren deg holde på.
Om man vil, kan man altså virkelig spinne på bakhjula.
Men slipper man gassen vil bilen, som alle de andre bilene, stoppe – og med bakkestart-assistenten holde deg der du sto.
Det hele oppleves ikke nødvendigvis som ukontrollert, selv om strikken er noe løsere på MG4 enn de andre modellene. Bilen har snømodus som begrenset effekten til hjulene noe, uten at vi nødvendigvis kom oss spesielt lengre opp bakken av den grunn.
BMW iX1 xDrive 30
Og så var det tilbake til historien om japaneren, sør-koreaneren, franskmannen, kineseren og tyskeren, da …
Alle hadde de smarte kontrolleringssystemer, men kun tyskeren valgte å ha trekk på alle fire.
Og kun tyskeren kom opp!
BMW iX1 er testens sprekeste (200 kW, 272 hk) og tyngste bil (2.580 kg). Bilen hadde vinterdekk av typen Continental VikingContact7.
Tyskeren har en elmotor på fremre og bakre aksling – altså er den testens eneste firehjulstrekker. Og hvilken forskjell det utgjør!
Selv med sneglefart opp bakken kom bilen seg enkelt opp der alle de andre én etter én stoppet opp.
Og selv med et stopp midt i bakken, var det ikke noe problem å komme seg videre oppover.
Tysk vinner i finsk cup
Den tyske firehjulstrekkeren BMW iX1 er altså testens desiderte vinner.
Ikke bare kom den opp bakken uten problemer, den håndterte også et stopp halvveis i bakken uten å sette seg fast.
Kineseren MG4 kom nest lengst – et par meter foran resten. ESC-en i MG4 var konservativ og lot hjulene spinne mer enn på de andre modellene, men opplevdes likevel som forutsigbar og trygg.
Franskmannen Megane E-Tech tok bronse, et hestehode foran fjerdeplassen Niro EV. Det var skuffende å se at sørkoreanerens snømodus ikke hadde noen klar effekt i vår test.
Sisteplassen får japaneren Ariya for å være et godt stykke bak de andre – bilen spant rett og slett vesentlig tidligere enn resten.
Selv om kun én av fem biler i testen kom seg opp bakken, opplevdes ingen av bilene som utrygge.
Alle hadde bakkestart-assistent som gjør at du ikke føler du sklir ukontrollerbart bakover eller lignende når du mister grepet.
Og med mer moment/fart ville nok alle bilene ha kommet opp seg denne relativt korte bakken.
Konklusjon: Moderne systemer erstatter ikke firehjulstrekk, men …
Moderne tohjulstrekkere er langt bedre enn de var.
Men selv med moderne hjelpesystemer klarer ikke tohjulstrekkere å få deg opp vanskelige bakker uten fart – her er firehjulstrekkeren fortsatt den ubestridte kongen på haugen.
Har du lang vei opp bakken til hytta di, eller kreves det et stopp eller to underveis, er rådet: Kjøp firehjulstrekker!
Ser du ikke for deg å bestige vanskelige bakker på krevende underlag, vil klarer du deg fint med biler med tohjulsdrift. De er ofte rimeligere, har lavere forbruk og gjerne bedre rekkevidde.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
