Test av Kia EV6 som batteribank på fricamping: Så bra funker det å bruke elbilen som strømkilde når du camper
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Du har kanskje sett noen steke vafler med batteriet i en Kia EV6 eller Hyundai IONIQ 5 som energikilde? Her tar vi det hele et godt steg videre.
Teknologien forkortes V2L, eller «vehicle to load», på engelsk. Et norsk uttrykk kan kanskje være batteribank på hjul.
Kort fortalt innebærer det at strømmen du ellers bruker til kjøring kan benyttes til hva som helst av apparater med rimelig effektbehov.
Ta deg tid til å se videoen over, så ser du kjapt og greit hvordan dette fungerer i praksis.
Hovedmålet med denne testen er å se hvor godt det fungerer til fricamping utenom etablerte campingplasser, og dernest hvor mye det krever av forberedelser.
«Off grid» for full frihet
I dag finnes mer enn 30 elbilmodeller med tilhengerfeste på utstyrslista. Vi har testet en lang rekke av dem med tung last på kroken, men aldri før utnyttet elbilens batteripakke til å sørge for energi til campingvogna.
Den muligheten kom først med Hyundai IONIQ 5, deretter med Kia EV6. Siden har MG meldt seg på, men modellene deres trekker ikke like tungt.
Spørsmålet var om det er nok til å levere energi til et rullende feriehus.
Rett og slett gå «off grid», uten ladeboks i nærheten, med et ønske om full frihet.
Strøm til varme og dingser
I campingvogna betyr V2L først og fremst oppvarming av luft og vann, samt strøm til kjøleskap, men også bruk av de typiske apparatene du bruker hjemme.
I denne testen har vi sjekket hvordan bruk av kaffemaskin, strykejern, arbeidslampe og lading av diverse elektroniske dingser belaster energiregnskapet.
Og vi gjør noen beregninger på hvordan ulike bruksmoduser påvirker hvor lenge du kan oppholde deg på steder uten tilgang til strømnettet.
I bilen kan du sette nedre utladingsnivå for V2L-bruk, med nedre grense på 20 prosent. Dét utgjør 14-15 kilowattimer (kWt), som typisk holdt til 30-40 kilometer med vogna i denne testen – avhengig av topografi.
Dersom du er på toppen av fjellet, og kan regenerere ned til ladestasjon i dalbunnen, holder denne bufferen på en rekke fjelloverganger i Sør-Norge.
Dersom du er usikker, kan du velge å sette grensen på 30 eller 40 prosent, men det vil også kunne gå ut over komforten i vogna.
Destinasjon Aurlandsfjellet
EV6 leverer spenning på 230 volt (V), strømstyrke på 16 ampere (A) og effekt på 3,6 kW.
Om du ikke er kjent med begrepene: Dette er akkurat som en normalt robust strømkurs i boligen din.
Sjekk i sikringsskapet hvor mange kurser du har med påtrykket 16A.
Men enten det er en kjent størrelse eller ikke: Det holder greit til en campingvogn, og åpner dermed også opp nye muligheter for fricamping.
At muligheten finnes er det åpenbart ikke så mange som har tenkt på ennå. En post vi delte på LinkedIn underveis har fått uvanlig mye trafikk, så vi får håpe elbilprodusenter flest tar hintet:
Elbiler bør kunne fungere som batteribanker for hva som helst. I praksis er det også bare et lite steinkast fra V2L, som bilen har, til V2G (vehicle to grid).
Sistnevnte innebærer at bilen kan levere strøm ut på nettet, og slik bidra til smartere strømbruk og barbering av effekttopper.
Vi hopper til Aurlandsfjellet:
Utsiktspunktet Stegastein er passert for lengst, og vi befinner oss på cirka 1250 meters høyde. Her er det ikke ett eneste strømuttak å finne, men vi skal campe likevel.
Det er sommer, men kjølig i lufta både om kvelden, natten og morgenen.
Derfor trenger vi naturligvis varme i vogna. Det kan ingen diesel- eller bensinbil levere på. Men hva med Kia EV6?
Ved Sognaporten i Aurland ladet vi bilen opp til 100 prosent. Mens batteriet fylte seg opp, arrangerte vi grillparty på plenen ved siden av.
Ved ankomst på fjellet har vi kjørt cirka 17 kilometer, og på vei fra 0 til 1250 meters høyde har 22 prosent av batteriet gått med.
Det tilsvarer i overkant av 9,5 kWt/mil, men vi har likevel strøm i bøtter og spann til ærendet vårt til fjells.
Uten å bli fjols.
1/6 av total kapasitet på ei natt
Vi parkerer bilen tett inntil vognas venstre side, lett forskjøvet, slik at det ikke er behov for noen skjøteledning mellom V2L-adapteret (som settes inn i ladeporten) og vogna.
Det er både vakkert og praktisk, og innebærer ikke minst minimalt spenningsfall mellom bil og vogn.
Før leggetid avlegges et kjapt besøk til bilens berøringsskjerm. Der settes nedre utladingsnivå til 40 prosent (se video), slik at vi skal ha mer enn nok til å kjøre videre mot Lærdal og Sogndal neste dag.
Det viser seg å holde i massevis. Neste morgen har bilen fortsatt 60 prosent av batterikapasiteten i behold, som igjen betyr at vi har brukt omtrent 13 kilowattimer (kWt) fra sen kveld til morgen.
Det tilsvarer i underkant av 1/6 av bilens tilgjengelige batterikapasitet til kjøring – altså drøyt 73 kWt av brutto 77,4.
Mesteparten har gått med til varme, siden det bare var 5-6 plussgrader om natta. Ved bruk av EL1-trinnet i vogna, trekker den 1,2 kW effekt til oppvarming av vogn og vann.
Dersom man virkelig skal dra til, på EL2, øker trekket til 2,2 kW. Men det er det ikke behov for nå, og det blir i praksis for varmt i vogna om natta selv med drøyt halvparten.
Vogna trekker dessuten strøm til å vedlikeholdslade det innebygde blybatteriet – slik at det skal holde den løpende spenningen på rundt 14 volt.
Elbilvelgeren
Med vår Elbilvelger kan du finne bilen som
passer perfekt for dine behov. Vi hjelper deg
med å finne bilene som har tilhengerfeste
og kan ta taklast – innenfor gitt pris og størrelse.
Noen flere brukseksempler
Vi har altså sett at vi kunne stått noen dager på et sommerkjølig fjell uten at EV6-en ville gått tom for strøm.
Dersom det hadde vært kaldere ute, og effektbehovet hadde doblet seg, ville vi fortsatt hatt 20-30 timer tilgjengelig, med full varmekomfort i vogna.
Disse timene kan man disponere som man vil, og dersom nettene prioriteres kan oppholdet strekkes.
Andre eksempler:
- Arbeidslampe: 0,4 kW
- Strykejern: 1,7-1,8 kW (under oppvarming, ellers mindre)
- Vaffeljern: 0,9 kW (under oppvarming, ellers mindre)
- Mobiltelefon: 0,1 kW
Vi kunne med andre ord enkelt oppholdt oss tre dager på samme sted, med varme i vogna på natta, og fortsatt hatt strøm til å nå fram til ladestasjon enten i Aurland eller i Lærdal.
En liten funfact er at EV6-en kunne ladet mobiltelefonen kontinuerlig i rundt 730 timer før tomt batteri.
Det tilsvarer en måned med sammenhengende mobillading, og bør rekke til noen års ladebehov. For å si det forsiktig.
I praksis klarte vi ikke komme over 3 kW effekttrekk med bare vogna som forbruker, og da kjørte vi full varme, oppvarming av vann (2,2 kW) og aircondition (0,7 kW) samtidig. Sistnevnte ble satt på 18 grader, med medium viftehastighet.
Kombinasjonen med oppvarming er uansett uaktuell, men ble gjort kun for å vise potensialet.
Hva mangler for å gjøre det komplett?
Målet under testen var å unngå bruk av gass fullt og helt, selv om gassflaska var på plass. Sikkerhetsaspektet ved gass er hovedgrunnen, men selvsagt også at vi ønsker å dekke all energibruk med fornybar energi.
På den strengt praktiske siden manglet campingvogna bare en nøysom induksjonstopp til matlaging for å styre helt unna gassen. Vi benyttet oss av gasskomfyren et par ganger, ellers sto en liten bærbar kullgrill til utendørsbruk for middagsmaten.
Caravelair-campingvogna kan ellers lene seg på gass, miks av gass og strøm eller kun strøm til oppvarming og strømmen stikkontaktene trenger til å mate apparatene nevnt over.
Ellers er det sparsomme LED-pærer som tar seg av belysningen med strøm fra det klassiske 12 volt-batteriet.
Vognas innebygde batteri burde åpenbart burde vært et litiumbatteri – som lades direkte av vogna selv under kjøring.
Like åpenbart er det at det samme batteriet på sikt bør kunne lades opp av regenerert strøm fra elmotor(er) på vognakslingen under kjøring.
Dette har vi allerede diskutert med teknisk avdeling hos Caravelair-eier Trigano VDL, samt et par andre tilbydere. Dersom vogna kunne kommunisere elektronisk med bilen, og regenerere i takt, ville det også i stor grad fjerne problemet med varmgang i bremser som følge av den svært analoge påløpsbremsen.
Den aktiverer trommelbremsene på vogna når bilen bremser, men det blir ofte for mye av det gode. Dermed tapes energi i varme og røyk som ellers kunne blitt til nye mil eller et mer komfortabelt liv i campingvogna.
En slik løsning krever heller ingen mer avansert tilkobling til bilen enn dagens standard; 13-polet 12V-tilkobling.
På samme måte har vi foreslått en app-løsning for campingvogner som gjør det lett å følge med på energiflyten fra ekstern kilde, enten det er fra V2L eller stikkontakt.
Når man får oversikt over hva hver enkeltkomponent trekker av effekt, blir det også enklere å beregne hvor lenge man for eksempel kan fricampe på samme sted før bilen trenger ny tilførsel av energi.
I denne testen har vi fulgt med på V2L-effekttrekket via bilens instrumentpanel, siden Kia Connect-appen ikke gir denne muligheten.
Jag trivs bäst i öppna landskap
Under tidligere tester har vi benyttet oss av vanlige campingplasser. På de mest populære drop in-plassene risikerer man fort å komme for sent dersom dagsetappene blir for lange.
Med fricamping står man i praksis temmelig fritt til å ankomme når man vil, så lenge man ikke er til sjenanse for andre, er på privat grunn eller utfordrer allemannsretten.
En tår fra kaffemaskinen smakte litt ekstra godt. Ikke tilfeldig, med andre ord, at tankene dro i retning av mellomtittelen over, og Ulf Lundells landeplage.
Og da vi fikk frokostbesøk av en over gjennomsnittet sosial sau, kom det absolutte høydepunktet for ungene.
Men fricamping passer ikke alle dager. Særlig ikke når forteltet ligger igjen hjemme, og tumleplassen derfor blir liten.
Da regnværet tok oss i Valldal, på vei til Trollstigen, ble det plutselig mindre aktuelt å søke öppna landskap. Da fikk batteriet i Kiaen hvile, mens vogna fikk tilsvarende strøm fra ledning som det bilen ellers kan gi.
Vi gjentok senere fricamp-øvelsen på Sjoa i Gudbrandsdalen (bildet over), riktignok helt i utkanten av en enkel campingplass, og konkluderte på akkurat samme måte:
Dette funker!
Konklusjon: Åpner en verden av muligheter
Årets V2L-test i vår regi har åpenbart vært en aha-opplevelse for mange flere enn undertegnede.
Ikke minst har det vært hyggelig å se mange flere campende elbilister enn noen gang tidligere. Gjennom årene har vi også fått en rekke spørsmål fra campingfolk med dieselbiler om hvordan det virker med elbil.
Siden vi først startet med aktiv testing i 2019, og deretter hvert eneste år, er det tydelig at mange flere enn oss har sett at dette er en fin måte å feriere på.
Og særlig dersom man har barn i baksetet som ikke liker evigvarende dagsetapper, og derfor nøyer seg med maks 300-400 kilometer om dagen.
Med et ladestopp eller to, og der vogna benyttes til pauserom om man ønsker det.
Dersom du skal fricampe, og samtidig ferdes i krevende topografi – som vi har gjort – krever det litt planlegging.
Men i praksis ikke mer enn at du vet hvor mye strøm du trenger å ha i behold for å nå fram til nærmeste ladestasjon.
Og bare som en liten påminnelse. Fricamping er helt topp, men du kan ikke stå hvor som helst – selv om vi har allemannsretten i Norge. Sjekk hva som gjelder der du er.
Husk også at du må forlate plassen i akkurat samme stand som da du ankom den. Ikke legg igjen noe som helst, og tøm gråvann og toalettank på bobilstasjoner eller campingplass.
Ett av stedene vi testet, bak bensinstasjonen i Grodås – mellom Stryn og Volda – bød på eksemplariske tømmeforhold.
Etter å ha testet elbil i kombinasjon med campingvogn for fjerde år på rad, er vi ikke i tvil:
Fricamping med elbil som batteribank er noe vi garantert kommer til å gjøre igjen.
Neste gang handler alt om å finne den 100 prosent optimale plassen.
PS. I den neste artikkelen fra årets campingtest ser vi på hvordan Kia EV6 fikset maksimalt tung vogn på veien, strømforbruk og ladeerfaringer.