Var med på «fødselen» til elbilen som har fulgt ham siden: Buddies til reisens slutt
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
For tolv år siden så han sin egen bil bli til. Når man ser bilen i dag, virker det lenge siden. – Den skal følge meg til graven, sier Erik A. Aaagaard.
Ventetiden føltes lang.
Erik A. Aagaard stakk innom Buddy-fabrikken på Økern ukentlig for å følge tilblivelsen.
Til slutt kom 994 kilo trillende ut.
Go’unge eller gokart?
Året var 2011 da Aagaard hentet den lille nyfødte, med ramme i galvanisert stål, til sitt nye hjem på Ulvøya i Oslo.
Elbilen ruster aldri. Det gjør heller ikke eierens kjærlighet til sin Buddy, selv om dette faktisk var nummer to i rekken for ham.
– Du får helt eventyrlig oppmerksomhet. Mye mer enn med en Porsche, for dem finnes det ganske mange av, sier Aagaard.
Skjønt bil kalles den ikke på papiret. Kjøretøyet er registrert som tung motorsykkel med fire hjul, og passerer gratis i bomringen.
Noen ganger kunne det stå horder med turister når jeg kom ut. De ristet i den, eller forsøkte å løfte den opp.
Erik a. aagaard, Buddy-eier
Buddy M9 har 16 hester, sportsratt og soltak.
– Det er som å kjøre en liten gokart, sier Aagaard.
Paparazzi-turister i kø
Fascinasjonen startet i 2006, da han kjøpte en Buddy Classic i British Racing Green, selveste sportsbil-fargen, som firmabil – til den nette sum av 187.000 kroner.
Da han fikk bygget en ny, sort Buddy fem år etter, leverte han den gamle inn i bytte.
– Men hvordan kom du på å kjøpe en elbil så tidlig?
– Jeg er jo ingeniør, så jeg er interessert i teknologien. Og så var det så mange goder forbundet med Buddyen, og jeg hadde kontor midt i Oslo sentrum. Så i mange, mange, mange år betalte jeg heller ikke for parkering.
Dessuten kunne han stå på tvers, han rygget bare den lille doningen pent inn med bakhjula mot fortauskanten.
Men det ble litt oppstyr da han jobbet i nærheten av ærverdige Statholdergaarden, noen kvartaler unna Akershus festning. Om sommeren var dette midt i leia for cruisebåt-folket da de gikk i land.
– Noen ganger kunne det stå horder med turister når jeg kom ut. De ristet i den, eller forsøkte å løfte den opp.
Alt mens de knipset i vei. Både elbil og eier ble foreviget.
– Jeg tror jeg er blitt tatt bilde av mange tusen ganger, særlig av asiatiske turister, ler han.
Tøffing om vinteren
243 centimeter lang, 149,5 centimeter bred og 147 centimeter høy, med plass til tre personer.
Alle tenker at den sikkert er innmari dårlig på vinterføre, men nei, den er ikke det fordi den veier så mye og så har den veldig, veldig smale dekk.
Erik A. Aagaard, Buddy-eier
Kona hadde i flere år en sort «tvillingbror», vel å merke uten takluke, men hun hadde piggdekk. De beholdt familien da Buddy nummer tre ble solgt.
Aagaard har dem på lur i garasjen hvis veiene skulle bli dekket av blank is, men ellers kommer Buddyen hans seg fram over alt. Helt uten ekstra hjelp.
– Alle tenker at den sikkert er innmari dårlig på vinterføre, men nei, den er ikke det fordi den veier så mye og så har den veldig, veldig smale dekk. Det er bra om vinteren, for desto smalere dekk, desto sikrere er du på å komme opp bakken. Det er ren fysikk, sier Aagaard.
Ekteparet har med årene kvittet seg med alle fossilbiler. Foruten Buddy har de en elektrisk BMW i3 og en Mercedes EQC.
Folk stopper opp og slipper meg frem. De synes vel synd på et stakkars fattiglem som ikke har råd til ordentlig bil.
Erik a. aagaard, Buddy-eier
Hvilken bil han velger avhenger av hvor turen går.
– Hvis jeg kan velge, kjører jeg Buddy, men skal jeg til hytta så nytter ikke det.
Han sverger til den lille sorte som fremkomstmiddel i sine nære omgivelser.
– Alle husstander, i en omkrets på fire mil fra Oslo, burde ha tilgang til en Buddy fordi det er den mest praktiske bilen. Jeg skal ha min til jeg ikke kan, eller får lov, til å kjøre bil mer. Den skal følge meg til graven, sier Aagaard.
På kalde dager kan Aagaard fjernstyre oppvarming av bilen fra huset, slik at han kommer ut til snøfri bil.
– Den har dieselvarmer, så det lukter litt bål. Kona mener den burde vært utstyrt med telysholder, sånn at vi kan late som om vi er på tur i skogen.
Men skal du ta med bagasje bør du pakke smart.
– Jeg får åtte kasser vin i denne bilen, men da får jeg ikke plass til noe mer. Eller jeg får inn en ukes handel. Du må bare vite hvordan du skal stable, sier Aagaard.
Han leser høyt fra vognkortet:
– Det er lov å dra 15 kilo på hengerfestet.
– Har du slept noe etter den, da?
– Nei, men du kan kanskje ta med handlevogna fra Jacobs?
Det eneste som er dumt med denne bilen, er hvis du blir påkjørt eller krasjer, så det prøver jeg å unngå.
erik a. aagaard, Buddy-eier
Defensiv kjøring
I en stor bil vises Aagaard null medynk i trafikken, men kommer han i en Buddy er holdningen en helt annen.
– Folk stopper opp og slipper meg frem. De synes vel synd på et stakkars fattiglem som ikke har råd til ordentlig bil.
Han bedyrer at dette er helt sant. At folk slipper ham fram, altså. Direkte fattig er du neppe hvis du har tre elbiler.
– Folk er ekstra snille. Men man kjører jo denne bilen på en helt annen måte enn man vil kjøre en Mercedes, og så blir du tatt mye mer vare på enn de andre trafikantene. Men altså, defensiv kjøring? Ja, absolutt!
Til tross for at han kjører forsiktig, er det ikke snakk om at barnebarna får sitte på, for Buddy mangler kollisjonsputer.
– Det eneste som er dumt med denne bilen, er hvis du blir påkjørt eller krasjer, så det prøver jeg å unngå.
Krabaten er også uten aircondition, men i en liten «kabin» er det bare å åpne takluka og vinduene for full gjennomtrekk.
Jeg syntes det der var så gøyalt, så da bestilte jeg en.
Erik a. aagaard, Buddy-eier
Sommeren 2018, da det var helt strålende vær i Sør-Norge, kjørte Aagaard rundt ti mil med bilen uten å lade. Ferden gikk tur-retur golfbanen i Moss, som ligger helt på den andre siden av byen.
– Den begynte å pipe på Ulvøybrua, for da var den tom for strøm, men jeg kom meg akkurat hjem og fikk ladet den opp.
Kortreist Oslo-lykke
Buddy-eventyret på Økern resulterte i godt over 1.100 fargeglade eksemplarer på norske veier.
Aagaard kan ikke helt huske hvordan han havnet på fabrikken for snart 18 år siden, men han jobbet i området og falt helt for det han så bli til.
Før han gikk ut døra var han solgt. Buddy nummer én var på vei.
– Jeg syntes det der var så gøyalt, så da bestilte jeg en.
Alt ble skrudd for hånd. De laget én og én bil, og ingeniøren fikk være med på «fødselen» begge gangene.
– Jeg er bare interessert i å se hvordan ting er bygget for å se om jeg skjønner det.
– Og du skjønner elbil?
– Ja, jeg skjønte den. Den er veldig enkel, da, det er liksom ikke noe mikkmakk med den.
De første årene kom det flere små Buddyer trillende inn i trafikkbildet, gjerne med skyer eller blomster som dekor.
Hver sin lyst, tenker Aagaard om den saken.
Du kommer jo ikke til å lakkere den bilen, sa de. Jo, selvfølgelig skal jeg det, svarte jeg.
Erik A. Aagaard, Buddy-eier
– Det finnes jo flere som har montert på blomsterkasser og alt mulig, og det er helt greit for meg. Men jeg er ikke laget sånn, jeg vil ha en enkel og fin bil.
– Så du er ingen påfugl?
– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er det mest konservative mennesket du kan tenke deg. Biler skal for øvrig være sorte.
Men om han kunne plukket en høne eller to med noen, så hadde det vært Brundtland II- og Stoltenberg II-regjeringen.
Temaet for høneplukkingen ville vært bompenger.
– Jeg er grunnleggende av den oppfatning at det er Staten som skal ta seg av de store finansieringene, også innenfor samferdsel. Så min Buddy blir tatt svært godt vare på, og blir ikke kondemnert før eier’n blir det.
En del av familien
Aagaard synes den lille sorte er superfin, og han kan med rette kalles en lykkelig eier.
– Jeg er kjempe, kjempe, kjempefornøyd – og jeg vurderer å få den omlakkert fordi lakken er sliten.
Han har sjekket og det vil koste ham 15.000-20.000 kroner.
– Men du kommer jo ikke til å lakkere den bilen, sa de. Jo, selvfølgelig skal jeg det, svarte jeg.
Folk får et personlig forhold til Buddy, den blir en del av familien.
JAn-petter skram, buddy-produsent
I det store og hele får bilen mye TLC – tender loving care.
– Du må ta mye mer vare på teknologien for å beholde bilen, eller motorsykkelen, enn en BMW eller Mercedes. Når du går ut av Buddyen så vil den si hvor lenge den kan stå uten å bli ladet.
Aagaard sier at hvis dette ignoreres x antall ganger, så vil det medføre en reduksjon av batterikapasiteten.
– Min Buddy står derfor konstant til lading.
Han kan kjøre den sorte 12-åringen så langt som til Gardermoen, for der er det mye nedoverbakke hjem, men noen ny tur til Moss blir det ikke.
Det tør han ikke lenger, da må det i så fall inn et nytt batteri først.
Ifølge Jan-Petter Skram, som i 1995 ble norsk produsent av den danske bilen som først het Kewet, så finnes det en hel del entusiaster der ute.
– Folk får et personlig forhold til Buddy, den blir en del av familien. De er livredde for å ikke å få tak i framtidige deler, sier Skram.
Aagaard forteller at han har en ekstra motor stående i garasjen.
– Men hva gjør du hvis bilen din går i stykker, da?
– Nei, den går ikke i stykker!
Men skulle det være noe, så kan han få den reparert. Han er blitt godt kjent med Skram gjennom årenes løp.
Hvis de begynner å produsere Buddy igjen, da har jeg sagt at jeg er den første som kommer.
Erik A. aagaard, Buddy-eier
Aagaard er heller ikke i tvil om at han ville ha kjøpt seg nok en Buddy dersom de hadde begynt å produsere noen av de modellene han har sett skisser av på Økern.
Her har Eker Design, selskapet startet av ingeniør og industridesigner Bård Eker, vært inne i bildet.
Mannen bak blant annet Koenigsegg har også designet sykler for selskapet, se video her.
– Det hadde vært helt rått. Hvis de begynner å produsere Buddy igjen, da har jeg sagt at jeg er den første som kommer, sier Aagaard.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
