Hopp til innhold

Batteriprisen drastisk ned, likevel blir bilene dyrere: Derfor har elbilprisene steget

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

PARADOKSALT: I USA har gjennomsnittsprisene på elbil økt med 80 prosent de siste ti årene, samtidig som batteriprisene er blitt tilsvarende billigere. Her fra innsiden av Mercedes-EQs flaggskip EQS.

Mens batteriprisene har sunket med 80 prosent, har elbilprisene skutt i været i USA de ti siste årene.

Norge er i en særstilling. Vi betaler verken moms eller avgifter på elbilene våre. Derfor er de konkurransedyktige mot bensin- og dieselbiler. I andre land, derimot, må man grave dypt i lommeboka.

Faktisk skal gjennomsnittsprisen på elbiler ha økt med 80 prosent i USA de ti siste årene, mens batteriprisene har sunket like mye i samme tidsrom.

World Economic Forum har sett på hvorfor dette har skjedd.

Verdens første elektriske Hummer solgt for 21,5 millioner kroner

Svære batterier

En av grunnene det pekes på er selvfølgelig at de aller første elbilene hadde små batterier og kort rekkevidde. Den relativt rimelige Nissan Leaf banet vei for at elbilen ble vanligere og solgte i store mengder.

Så kom den langt dyrere Teslaen og tok over salget. Selv folkebilene som har kommet i senere år får stadig større batterier.

Og luksusmerkene vi ser nå, har fire ganger så store batterier som første generasjon Leaf, som startet med 24 kWt.

«Verstingen» blant elbilene så langt er Hummer EV. Den har en batteripakke på 210 kWt, altså ni ganger så stort som første generasjon Leaf. Ford F-150 Lightning ligger tett bak, med batteripakke på150 kWt.

Luksusbilene som entrer markedet nå, har aldri mindre enn 100 kWt.

Mercedes EQS har 115 kWt, BMW iX 50 111,5 og Audi A6 Avant e-tron annonserer over 100 kWt for å klare den nye normen, som later til å være 700 kilometer rekkevidde, eller mer.

Analysen peker også på at covid og råvaremangel, ikke minst den globale mangelen på såkalte halvledere/datachips har vist seg å være prisdrivende, men det gjelder for alle biler, uansett drivverk.

Stor trippeltest: Elbilene som gir mest for pengene

Bedre utsikter

– Det er helt vanlig at bilprodusentene begynner med luksusbiler når de skal introdusere ny teknologi, for de potensielle kjøperne her kan betale den høye prisen, sier Michelle Krebs, sjefanalytiker i Cox Automotive til World Economic Forum.

Senere kommer teknologien i billigere modeller. Hun bruker teknologi som ABS (blokkeringsfrie bremser og ESP (stabiliseringssystem) som eksempler.

Begge deler kom først i luksusbilene, men er nå å finne i alle nye biler.

Tesla, Rivian, Hongqi, Nio, Xpeng og GM er eksempler på at man begynner med toppmodellene og kommer med rimeligere varianter etterhvert.

Derimot ser vi at for eksempel Ford har startet med sine mestselgende merkevarer (Mustang, F-150 og Transit), Mercedes startet med B-klasse, BMW med lille i3, Volkswagen med e-Up! og e-Golf og hele Stellantis-gruppen med småbilene, så analysen om luksusbiler er nok mer gjeldende i USA enn i Europa.

Nå ser man også at det foksueres mer på materialer og energieffektivitet, noe som kan reversere eller i det minste stanse de galopperende batteristørrelsene.

Skal man tro World Economic Forum, må amerikanerne altså ta tiden og markedsmekanismene til hjelp for at elbilene skal nå et prisnivå som treffer folk flest.

Tankene bak Mercedes EQXX:

Slik jager Mercedes lavere forbruk

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også